Aktivisme/Professor Arne Næss mener at Ghandi og abortprestene har mye til felles: «Sats på militant ikke vold!»

Professor Arne Næss mener at Ghandi og abortprestene har mye til felles: «Sats på militant ikke vold!»

Jan-Aage Torp
04. Februar 1994

Mahatma Ghandi, den store lederen av Indias frigjøring, er symbolet på ikke-voldelig kamp for den gode sak. Han har inspirert Martin Luther King, Desmond Tutu og utallige frihetsforkjempere. I vårt eget land er han forbilde for aktivister innenfor freds- og miljøbevegelsene, anført av den legendariske filosofiprofessor Arne Næss. Vi har møtt den 82-årige professor på Blindern.

Professor Arne Næss mener at Ghandi og abortprestene har mye til felles: «Sats på militant ikke vold!»Arne Næss (foto: Jan-Aage Torp). Hans bok om Ghandi utkom i 2000 på Aschehoug.

- Professor Arne Næss, hva kan f.eks. ja-til-livet-forkjempere idag lære av Ghandi?

- Jeg kan vel begynne med å understreke Ghandis normer for kommunikasjon. Ghandi var svært nøye med å være helt ærlig i hva han holdt på med, uansett hvilken situasjon han var oppe i: Man kan godt holde på å bli slått ihjel.... En av hans overordnede idealer gjaldt noe man finner hos Jesus, nemlig ydmykhet. I konflikt må man respektere sine medmennesker. Man har rett og slett ikke lov til å behandle andre mennesker uten respekt.

- Når vi snakker om Ghandis "ikke-volds-filosofi", må vi bruke dette uttrykket rett. Her er det ikke tale om "snillhet". Ydmykhet og snillhet er slett ikke det samme. Ghandi snakket om "militant ikke-vold". Konfliktene som Ghandi var involvert i, gjaldt slett ikke et indisk te-party. Her gjaldt det bokstavelig talt liv eller død. Her gjaldt det skarpe samfunnskonflikter som var ment å gå ut over noen som var skyldige. I konflikt for menneskerettene unngår vi ikke spørsmålet om skyld. Ghandi var naturligvis påvrket av så vel hindusime, buddhisme og kristendom, så hans forestilling om skyld var dypt rotfestet.

- Forresten var Ghandi på nippet til å bli er kristen i sine unge år, forteller professor Næss. - Da han var i Sør-Afrika, oppsøkte han en søndag en kirke for å bli en kristen. Men fordi han ikke var hvit, ble han nektet adgang. Da bestemte Ghandi seg for å droppe planene om å bli en kristen. "Det må være lettere å reformere min egen religion, enn å skifte religion", resonnerte den unge Ghandi.

- Hva var Ghandis religiøse overbevisning?

- Han var en ortodoks hindu, men ytterst romslig når det gjaldt hellige skrifter. Han siterte gjerne fra Koranen og Bibelen når han talte. Dette var naturligvis forferdelig for hindu-folket, som ville rendyrke egne skrifter foran fiendene.

Professor Arne Næss mener at Ghandi og abortprestene har mye til felles: «Sats på militant ikke vold!»Mahatma Ghandi brukte sultestreik som et av mange fredelige virkemidler. - Når det gjaldt Ghandis "ikke vold", så viste dette seg til fulle i hans forhold til annerledes tenkende. Ghandi var overbevist om at man skal ikke kaste seg over de svakeste punktene hos sine motstandere.

- Jeg må få bemerke til dette, humrer professor Næss, at dette er det stikk motsatte av hva våre politikere gjør. Dette er sikkert årsaken til at politikerne aldri har kunnet godta meg: Jeg forsøker nemlig å ha det samme utgangspunkt som Ghandi i forhold til "mostandere".

- Ghandi var nøye med å møte sine motstandere personlig. Kommunikasjonen måtte inkludere kroppsspråket. "Du skal søke opp din motstander personlig", sa Ghandi. Jo større avstand man hadde til sin motstander, og jo sterkere og dyktigere motstanderen var, desto viktigere var det å møte ham personlig. Hvis motstanderen derimot bare var en alminnelig "drittsekk", da var det ikke så viktig.

- Ghandi så mye fint i englenderne, de som ble forhatt av de fleste. Han konstaterte at englenderne ikke drev med korrupsjon, at de var snille med sine bikkjer osv. Dette observerte og påpekte Ghandi nøye.

- Hvordan var Ghandis forhold til folket i India?

- Noe av det verste som skjedde ham, var da folket gjorde ham til Mahatma, dvs. "den store ånd". Det ble et voksende krav i befolkningen om at Ghandi skulle befrie dem. Men Ghandis overbevisning var at folket måtte befrie seg selv. 

- Imidlertid kan man si at Ghandi forsto å kommunisere med folkemassene. Han talte på deres premisser, han forsto å mobilisere utfra deres tankegang.

- Hvordan var aksjonsformene til Ghandi?

- Han var nøye med å aldri bruke aksjonsformer som kunne virke nedverdigende på noen. Ved en anledning la indiske kvinner seg side-om-side på gulvet innenfor det engelske regjeringsbygget. Dette ville tvinge engelskmennene til å slepe kvinnene ut. Men dette var Ghandi imot, for han mente at denne slepingen av kvinner ville bli opplevd nedverdigende av engelskmennene.

Professor Arne Næss mener at Ghandi og abortprestene har mye til felles: «Sats på militant ikke vold!»

- Når Ghandi aksjonerte, var han overbevist om at man måtte utstråle styrke og overbevisning. Ikke en gang et blunk med øynene måtte tolereres når man møtte sine motstandere.

- Når Ghandi ble arrestert, ville han ikke gi opp i sin argumentasjon. Idet politiet bar ham av sted til fengslet, benyttet han anledningen til å snakke intensivt med politiet om det moralske ansvaret de også hadde for rettferdigheten. Det gjaldt altså å bruke enhver anledning under konfrontasjonen.

- Noe som var meget betydningsfullt for Ghandi, var forskjellen mellom "ikke vold" og "ikke-vold", dvs med og uten bindestrek. Med bindestrek er ikke-vold en metode, et instrument i en kamp. Uten bindestrek er ikke vold ingen metode, men en væremåte som person. Man bruker altså ikke demonstrasjon bare som et middel, men man tilkjennegir et sinnelag!

- Hvor tidlig ble Ghandi bevisstgjort på ikke-vold?

- Dette var en langsom prosess for ham. De første årene ble han fort og ofte sint når han engasjerte seg i menneskerettighetene. En gang han talte, ble han endog dratt ned av talerstolen av sine egne tilhengere. De mente at han gikk altfor langt. Ghandi ble skjerpet i mange harde kamper og konflikter, før han nådde det punkt han er kjent for. En grunn-norm for Ghandi var å søke konfliktens sentrum. Ikke stå et stykke fra konflikten. Det er fryktelig ubehagelig, men resultatene blir mye større når man har gått gennom konfliktene selv.

- Kjente du selv Ghandi?

- Nei, jeg har skrevet bøker og forelest om ham, men selv ble jeg aldri kjent med ham.

- Hvilket forhold har du til de såkalte abortprestene Ludvig Nessa og Børre Knudsen?

- Jeg kjenner dem ikke personlig, men jeg har hørt at de er betatt av Ghandi - og det taler til deres fordel. Mitt kjennskap til dem tilsier at de bruker metoder som er naturlige for en kamp av et så naturlig slag. De mener jo at abort er drap, så ingen kan påstå at de går for langt.

Relaterte dokumenter
- I konflikt må man respektere sine medmennesker. Man har rett og slett ikke lov til å behandle andre mennesker uten respekt, sa Mahatma Ghandi
Powered by Cornerstone