VERDIER: – Etter min me- ning er respekten for verdi- ene det viktigste. Det betyr mer enn kroner og øre, sier FrP-leder Sylvi Listhaug. Foto: Oslokirken DEMOGRAFI: – Nord- menn må føde flere barn, utfordret Frp-leder Sylvi Listhaug da hun snakket pastor Jan-Aage Torp i TV-programmet «Hoved- staden med pastor Torp». Foto: Oslokirken

SAMFUNN: Leder for Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug, ble nylig fotfulgt av aggressive palestina-sympatisører i Oslos gater, grunnet hennes klare fordømmelse av Hamas-terroren i Israel den 7. oktober 2023. For en tid tilbake snakket hun med pastor Jan-Aage Torp om noe litt mindre kontroversielt, dog relatert, i TV- programmet «Hovedstaden med pastor Torp». – Nordmenn må føde flere barn, utfordret hun!

Under samtalen bekreftet hun at en familiepolitikk som gjør det lettere for småbarnsforeldre, og gir dem mer ro det første året etter fødselen, vil bli en viktig sak for Fremskrittspartiet ved neste stortingsvalg.

Familiekjær

Listhaug legger ikke skjul på at hun personlig er svært familiekjær og hadde en veldig god barndom på familiegården i Sunnmøre, der kontakten med storfamilien var hyppig og sterk:

– Du vet, når du kommer fra en gård, er det noe med at alle som har vokst opp
på den gården har et helt spesielt forhold til den. Alle de som vokste opp der hadde vi på selskap fra tid til annen, og vi hadde mange slike familiesammenkomster, samt mye kontakt med min bestemor og besteforeldre på den andre siden, sier Listhaug.

Listhaug har selv tre barn med mannen Espen Espeset, og samtidig er foreldrene hennes og mannens mor fremdeles en viktig del av livet deres.

– Sammen med Espen og barna våre reiser vi på ferie med foreldrene mine, og vi besøker hverandre så ofte vi kan. Vi har et nært forhold, bekrefter hun.

Kjærligheten til familien er noe hun og mannen har til felles. I Listhaugs travle jobb med mye reising er det nettopp han som tar seg av barna og hjemmet i hennes fravær.

– Uten han er det klart at jeg ikke kunne ha gjort det jeg gjør. Å ha fått tre barn kombinert med den jobben her – uten å ha noen ved din side som tar hovedansvaret, er ikke mulig. Han er, på sin side, veldig glad for å kunne tilbringe så mye tid med barna, fastslår Listhaug.

Frihet for småbarnsfamilier

– I Fremskrittspartiet har vi alltid sett på familien som det viktigste fellesskapet i samfunnet. Men sosialistene ser på staten som det viktigste, og der er vi veldig forskjellige, understreker hun.

– Derfor sier vi også at det viktigste er frihet for familien til å kunne bestemme over seg selv og sitt virke, og at staten og politikerne bør holde sin klamme hånd unna. Hvis man vil gjøre det lettere for folk å få flere barn, må man føre en politikk som gjør det enklere. Å øke barnetrygden med noen tusenlapper i året vil ikke ha noen betydning. Men
om familien får bestemme fordelingen av foreldrepermisjon, slik at mor kan være hjemme lenger, hvis det er aktuelt, eller faren kan være lenger hjemme, hvis det passer, og at man kan være sikker på at man får barnehageplass etter fylte ett år, selv om barnet er født tidlig på året.

– Svangerskap er forskjellige. Barn er forskjellige. Fødsler er forskjellige. Familier er forskjellige. I stedet for å prøve å tvinge alle inn i denne «statstrakten», la dem bestemme mer selv, legger Listhaug til.

Hun synes det er en trist utvikling at det blir mer og mer innblanding fra staten i familielivet, og at det kuttes i kontantstøtten på grunn av integreringsproblemer.

Jobbkrav og likestilling

– Mitt spørsmål er da: Hvorfor ikke stille noen krav til ordninger, slik at du på samme måte som du har rett til fødselspermisjon hvis du har jobbet tidligere, de siste ni månedene, kan ha samme inngangsport for kontantstøtten? Da vil ikke de som aldri har vært i arbeid kunne få denne typen ytelse, sier Listhaug.

Listhaug trekker også frem at verdien med likestilling også må komme fedre til gode ved samlivsbrudd. De har også rett til å omgås barna sine.

– Ved samlivsbrudd kan barn over tolv år bestemme mye selv. Jeg synes det er viktig at vi respekterer deres ønsker, men selvfølgelig at de får muligheten til å være sammen med begge foreldrene.

Hjelp i tide

Møter med mennesker som ikke har hatt en god barndom, spesielt den tiden hun var i bystyret i Oslo, med ansvar for rusomsorgen, har fått Listhaug til å sette enda mer pris på at hun har hatt en så god barndom.

– Mange som har hatt det vanskelig som barn, klarer seg utmerket. For andre går det galt. Det så jeg mye av i den perioden, sier Listhaug og fortsetter:

– Da jeg var på en av institusjonene hvor mange av de tyngste rusmisbrukerne er, snakket jeg med personalet der. De sa at det var veldig, veldig mange av de som var der – som hadde hatt store utfordringer i barndommen. Mange hadde også vært i barnevernets omsorg.

Hun mener det er viktig at hjelp fra skole og andre viktige instanser kommer på banen så tidlig som mulig for barna som sliter hjemme.

– Jo tidligere, jo bedre! Skole – og heller ingenting annet kan erstatte familien, men jeg kan forstå at for de som sliter hjemme, blir skolen veldig viktig. Det er derfor viktig at vi har en skole som er i stand til å se disse barna og gi oppfølging der det trengs, sier Listhaug.

Starter seint

– Hva tror du er årsaken til at færre velger å få flere barn i Norge?

– Mange starter for seint. De bygger karriere, tar utdanning og alt det der. De tror kanskje de har god tid, men så finner de ut at de ikke har det. Det er ikke alltid lett å få barn naturlig når du er litt oppe i årene. Jeg tror mange da får en aha-opplevelse, svarer Listhaug.

Å finne den rette livspartneren ser også ut til å ha blitt vanskeligere.

– Det er så lenge siden jeg har vært ute i den sfæren, så jeg tror dessverre ikke jeg har noen råd å komme med, sier hun spøkefullt.

Motivasjon

– Trenger vi å oppdage det store med å være norsk? Altså, at hvis vi er stolte over å være norske, så vil vi ha flere barn her i Norge?

– Jada. Jeg tror i hvertfall at etterhvert kommer man til et punkt hvor man tenker at det er hyggelig at det er noen som kommer etter seg. Vi er jo også avhengige av dette i Norge – for at vi fortsatt skal ha en god velferdsmodell, og gode ordninger. Vi må ha folk som kan jobbe, og ta over etter oss, svarer Listhaug og forklarer:

– Pensjonsutgiftene kommer til å øke kraftig i årene som kommer – fordi folk, som har gjort en fantastisk innsats for landet, skal ta ut det de har krav på i form av pensjon. Noen politikere mener vi må kutte i pensjonen, som jo er opparbeidede rettigheter. Mens på andre områder skal det ikke kuttes. Enten det er voldsomme utgifter i bistand, eller knyttet til fylkeskommunen, som ingen kommer til å savne, eller i byråkratiet forøvrig. Vi er egentlig et overadministrert land. Vi kan også slutte å dele ut så mange milliarder i subsidier til ulønnsomme næringer, som kanskje heller aldri blir lønnsomme.

– Vi må slutte å skylde på pensjonistene – for at vi får mindre handlingsrom i økonomien fremover i Norge. Det er ikke deres skyld!

Innvandring og integrering

I Norge har vi ikke hatt fødselstall over 2 siden 1975. Samtidig har det vært en økning i innbyggertallet i Norge på rundt én og en halv million siden den gang. Dette er vesentlig på grunn av innvandring.

– Mange av disse innvandrerne har bidratt veldig positivt, og representerer ikke noe problem i det hele tatt. Men så har vi et integreringsproblem knyttet til enkelte byer og bydeler. Det må tas på ramme alvor. Vi kan ikke ta imot flere enn vi kan integrere, og vi må stille krav til de som kommer, sier Listhaug og poengterer:

– Vi i FrP ble kalt rasister på 80- og 90-tallet, for å mene dette. I dag er det ingen som stiller spørsmål ved det. Vi ser hvor galt det har gått i Sverige, og vi skal ikke dit her i Norge!

Fremskrittspartiet har fremmet forslag på Stortinget om å stille krav til arbeidere innenfor helse- og omsorg, at de må ha en viss norskkunnskap, med hensyn til pasientenes velvære og sikkerhet. Det ble nedstemt!

– Mange barn av innvandrere lærer derimot veldig godt norsk. En integrering finner også sted med foreldrene når de får barn i Norge. Det viktigste er at man greier å forsørge seg selv, blir en del av samfunnet og respekterer de verdiene landet vårt er bygd på. Det er et minimum. Etter min mening, er respekten for verdiene det viktigste.

Det betyr mer enn kroner og øre, konkluderer Listhaug.