Notater/Falske bekymringsmeldinger er straffbare

Falske bekymringsmeldinger er straffbare

Jan-Aage Torp
16. Oktober 2021
Falske bekymringsmeldinger er straffbare

Gjennom de siste seks årene har KKN håndtert flere barnevernsaker hvor gjennomgangstemaet har vært knyttet til bekymringsmeldinger som er sendt enten på falskt eller sviktende grunnlag. Her er det paralleller til «falske politianmeldelser».

For et par dager siden fikk vi en ny slik sak i fanget, som aktualiserer temaet ytterligere.

Kraftig økning

Økningen i bekymringsmeldinger til barnevernet er voldsom: I 2008 gikk barneverntjenesten gjennom i overkant av 37.200 bekymringsmeldinger. I 2020 mottok barneverntjenesten 56.802 bekymringsmeldinger. Dette gjelder barn i aldersgruppen 0-17 år.

På sommeren 2020 senket Barne- og familiedepartementet og Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (BUFdir)  terskelen ytterligere for å sende inn anonyme bekymringsmeldinger til barnevernet på nettet. 

Ikke definert

Bekymringsmelding er ikke definert i loven, men med dette mener man vanligvis en skriftlig eller muntlig ytring fra en privatperson til en offentlig instans, eller mellom offentlige instanser, hvor avsender forventer at mottaker iverksetter undersøkelser av de forhold bekymringen gjelder.

Helt sikkert er det at bevisst falske meldinger ikke er beskyttet av rettsordenen, og minner mye om «falske politianmeldelser». Falske bekymringsmeldinger kan medføre politianmeldelse samt sivilt søksmål med krav om erstatning og oppreisning.

Offentlige bekymringsmeldinger

Den 22. januar 2020 ropte forskningsformidler Erlend Moe ved Høgskolen i Innlandet et varsko på forskning.no om at mange bekymringsmeldinger til barnevernet fra offentlige ansatte ikke skulle vært sendt. 

Forskeren skrev:

«Lærere og helsepersonell vet for lite om hva som må til for å bryte taushetsplikten og varsle barnevernet, ifølge forsker.

For at offentlig ansatte skal bryte sin lovpålagte taushetsplikt og varsle barnevernet – uten å ha fått samtykke fra foreldrene – skal de etter loven ha grunn til å tro at barnet er utsatt for alvorlig omsorgssvikt.»

Det er ingen tvil om at det er langt mer alvorlig når bekymringsmeldinger til barnevernet leveres inn av lærere, helsepersonell, fastleger og offentlig ansatte som har nærhet til den alminnelige mann og kvinne, gutt og jente. Her syndes det mye mot taushetsplikten, og uforstanden er meget stor i vurderingene om hvorvidt en mistanke kan vurderes som en fare for «alvorlig omsorgssvikt».

Barneombudet ble lurt

Vi fikk et alvorlig uttrykk for dette den 8. mai 2019 da Barneombudet anmeldte TV Visjon Norge til Politiet på grunn av angivelig psykiske overgrep mot et «barn».

Da tv-kanalen og «barnet» fremla dokumentasjon på at det slett ikke var overgrep, og at saken gjaldt en 25-årig kvinne, ikke et «barn», valgte likevel Barneombudet ved fagsjef Camilla Kayed den 21. mai å fastholde politianmeldelsen. Barneombudet skal ha mottatt informasjonen, uten faglig kvalitetssikring, fra en person i en antikristelig pressgruppe på Facebook. Her gjaldt det ikke varsling til barnevernet, men til Politiet!

Politiet henla saken etter kort tid.

Utvilsomt har Politiet merket seg den manglende sannhetsgehalten hos denne personen og pressgruppen. Og Barneombudet gjorde seg erfaringer som de neppe ønsker skal gjenta seg.

Spørsmålet som det lettlurte Barneombudet i 2019 aktualiserer, er om det burde få rettslige og yrkesmessige følger for offentlige ansatte som viser en så ekstrem mangel av skjønn at man egentlig kan lure på om deres vurderinger var bevisst, ideologisk-motivert manipulasjon.

Barnevernsjef tiltalt i skandalesak

Neste måned kommer det opp en potensiell rettsskandale i Oslo Tingrett der en leder i Alna barneverntjeneste i Oslo er tiltalt for motarbeidelse av rettsvesenet.

Sentralt i saken står barnevernpedagog Pia Monclair som har jobbet i en årrekke i barneverntjenesten i Alna bydel..

Da Pia Monclair skulle vitne om en familie i fylkesnemnda, fikk hun klar beskjed fra lederen i barnevernet om å fordreie sannheten for å beskytte barnevernets egeninteresse.

I sivilrettslig behandling av den bakenforliggende barnevernsaken, har først fylkesnemnda, deretter tingretten, påpekt at lederens emailer til Monclair fremstår som en oppfordring til henne om å endre forklaring da hun skulle vitne om familien under fylkesnemndbehandlingen av barnevernsaken.

Dette forholdet ble politianmeldt av foreldrene i saken.

Etter politietterforskning og avhørsrunder besluttet Oslo statsadvokatembeter, i tiltalebeslutning datert 7. juni 2021, å sette den aktuelle lederen i Alna barneverntjeneste under tiltale ved Oslo tingrett for overtredelse av straffeloven § 157:

«For ved rettsstridig atferd overfor en aktør i rettsvesenet å ha opptrådt slik at det er egnet til å påvirke aktøren til å foreta eller unnlate en handling i forbindelse med en sivil sak».

Vi avventer dommen i Oslo Tingrett som vil kunne sette en ny standard for offentlig ansattes bruk og misbruk av sannheten.

«Mobbemelding»

Den 15. oktober 2020 ble KKN kontaktet av en familie i Hallingdal bare noen minutter etter at de hadde mottatt en innkalling til barnevernet om en alvorlig bekymringsmelding. Allerede dagen etter skulle barnevernet ha separate møter med foreldre og barn. 

Jeg hjalp familien å kladde en email til barnevernet der de ba om informasjon om bakgrunnen og begrunnelsen for at barnevernet hadde åpnet sak. Her krevde de også at saken ble utsatt til et mer egnet tidspunkt, noe barnevernet måtte etterkomme.

Etter at familien hadde sendt Hallingdal barnevern fullmakt for meg, ringte jeg den 19. oktober på vegne av familien, og ble satt over til saksbehandleren som henviste til bekymringsmelding og sa at de ikke pleier å opplyse på forhånd om hva saken gjelder.

Jeg ga meg ikke, og sa at jeg vet det er ingen ting som fordrer en tvangsmessig, plutselig invadering i deres privatliv og familieliv. Her henviste jeg til Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 8 og Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) som har dømt barnevernet i en rekke saker i nyere tid. Jeg henviste også til at Norges Høyesterett har begynt å fastslå en stadig mer betydelig dreining av barnevernet på grunn av de gjentatte bruddene på EMK art. 8.

Etter hvert ga saksbehandleren seg, og innrømmet at bekymringsmeldingen trolig var «en mobbemelding». Jeg måpet og utfordret henne kraftig.

Det sier seg selv at Hallingdal barneverntjeneste slukøret henla saken og helt sikkert priser seg lykkelig over at familien ikke fulgte opp overfor statsforvalteren, sivilombudet og domstolene.

Falske bekymringsmeldinger

Den 17. juni 2019 sendte en ung kvinne et spørsmål til Juristen på nettstedet ung.no som er det offentliges informasjonskanal for ungdom. Der får ungdom informasjon om sine rettigheter, muligheter og plikter.

Spørsmålet var: 

«Hei.HVist man sender en falsk bekymring til barnevernet for hevn,kan det være farlig hvist de finner ut hvem det var?»

Juristen svarte: 

«Hvis du sender inn en falsk bekymringsmelding til barnevernet, risikerer du at den du har rettet meldingen mot vil anmelde deg til politiet. Og så blir det opp til politiet å vurdere om straffelovens regler er brutt. Det kan være at det å sende inn en falsk bekymringsmelding til barnevernet kan regnes som hensynsløs atferd etter straffeloven § 266».

Det er verd å merke seg det følgende:

«Straffeloven § 266 rammer den som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd forfølger en person eller på annen måte krenker en annens fred. Bestemmelsen viderefører i all hovedsak straffeloven 1902 § 390 a. Strafferammen for overtredelse av bestemmelsen er bot eller fengsel inntil 2 år».

Dømt for falske bekymringsmeldinger

Den 24. februar 2020 omtalte Agderposten saken om en ung kvinne som ble tiltalt for falske bekymringsmeldinger til barnevernet. Kvinnen i 20-årene hadde sendt bekymringsmeldingene til barnevernet med falske bevis i noe som kunne ha blitt opptakten til en meget alvorlig barnevernsak:

Kvinnen fra Grimstad skal ikke bare ha varslet barnevernet. Ifølge tiltalen skal hun også ha varslet andre etater om at barnet til alenemoren bodde under forhold med rus, slik at barnet ble utsatt for vold og omsorgssvikt.

Dette til tross for at hun visste «at hun selv hadde diktet opp forklaringene eller medvirket til dette», heter det videre i tiltalen som var signert statsadvokat Leif Aleksandersen.

Når statsadvokaten viser til medvirkningsparagrafen, skyldtes dette at en jevnaldrende kvinne fra et annet sted i landet også sto tiltalt for det samme forholdet.

Ifølge loven kan «psykisk medvirkning» være like alvorlig som den som foretar selve handlingen.

De to kvinnene sto også tiltalt for å ha opptrådt med navnet til fire andre kvinner da de – med fire ulike identiteter – kontaktet barnevernet og andre offentlige myndigheter om alenemoren.

Agderposten kunne den 10. juni 2020 fortelle at Grimstad-kvinnen slipper å gå i fengsel etter at hun sendte 11 falske bekymringsmeldinger. I tillegg til samfunnsstraffen på 120 timer, må Grimstad-kvinnen betale venninnen 10.000 kroner i oppreisningserstatning etter alle de falske anklagene.

Straffen ble redusert fra 100 dager ubetinget fengsel, som påtalemyndigheten ba om, til 120 timer samfunnsstraff, fordi Politiet og påtalemyndigheten somlet så mye under etterforskningen at de brøt Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK).

Venninnen av den dømte kvinnen sto også tiltalt for falsk forklaring til barnevernet, men slapp straff fordi hun ifølge Aust-Agder Tingrett ble villedet av venninnen som ba henne ringe barnevernet. At hun brukte falskt navn da hun ringte barnevernet, ble hun imidlertid straffet for. 3000 kroner i bot ble straffen for å ha benyttet falskt navn. Påtalemyndigheten ville egentlig dømme henne til 60 dager fengsel.

Ny sak

Saken som KKN fikk i fanget for et par dager siden, er trolig meget alvorlig. Her er en signert bekymringsmelding levert til barnevernet med alvorlige anklager.

Imidlertid forteller ikke bekymringsmeldingen at melderens alvorlige påstander så sent som den  27. september - for under tre uker siden - ble endelig avvist av Statsadvokaten i Oslo på grunn av foreldelse samt manglende grunnlag for påstandene, ifølge korrespondanse fra Statsadvokaten som KKN har fått tilgang til. Statsadvokaten i Oslo uttalte at avgjørelsen er endelig og kan ikke påklages, jf. straffeprosessloven § 59a siste ledd.

Å gå til barnevernet med de samme anklagene tre uker etterpå vil trolig vurderes av domstolen som «falsk bekymringsmelding», og vil kunne straffes i henhold til straffeloven § 266 med bot eller fengsel inntil 2 år.

Trolig vil barnevernet selv måtte vurdere å politianmelde den som har sendt inn en bekymringsmelding på så falske premisser.

Det vil virke skjerpende om melderen tidligere har begått andre falske politianmeldelser/bekymringsmeldinger. 

«Psykisk medvirkning» vil også kunne straffes, men her avgjøres alvoret av om den/de medvirkende har visst om Statsadvokatens endelige beslutning samt beslektede forhold.

Standarden settes

Saken om barnevernlederen i Alna bydel samt den ferske bekymringsmeldingen vil sette standarden for hva barnevernet og falske meldere kan møte av alvorlige konsekvenser.

KKN følger sakene spent av prinsipielle grunner.

Powered by Cornerstone