Illustrasjon: BUFdir

I de siste uker er det blitt et nødvendig fokus i Norge på behovet for tvangspsykiatrien.

I den ferske episoden av «Hovedstaden med Pastor Torp» som vises ikveld kl 19 på TV Visjon Norge, snakker Frp-leder Sylvi Listhaug eksklusivt om barnevernet, og jeg spør hennne hva man bør gjøre med pedofile som øver vold på barn, og attpåtil pedofile sakkyndige i barnevernet som dyrker sine pedofile begjær. Listhaug svarer entydig at de bør kjemisk kastreres og varslinger bør settes opp i nabolag der de bor.

I et oppslag i VG igår sier Listhaug og partikollega Bård Hoksrud at nedbyggingen av norsk psykiatri er en katastrofe. De vil skjerme folk fra alvorlig psykisk syke.

Psykisk syke og barnevernet

Men her vil vi ta opp at de skjødesløse, nettbaserte ordningene med offentlige, private og anonyme bekymringsmeldinger til barnevernet som BUFdir og avgåtte Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad lanserte i 2020, og som er blitt en kraftig utfordring for rettssikkerheten i Norge. Ikke minst har Professor i Rettsvitenskap Bente Ohnstad & hennes kolleger påvist dette.

Flere ganger gjennom de siste 12 måneder har jeg selv deltatt i prosesser i barnevernet sammen med familier som det er kommet bekymringsmelding om. Ikke nødvendigvis anonymt og på nett. Men så har jeg gjort faktasjekk av bekymringsmeldingene som viser seg å være «sjikanemeldinger», for å benytte barnevernets egen betegnelse. Rett og slett «mobbing» som skyldes hevnlyst eller beslektede forhold innen en storfamilie, et arbeidssted, en idrettsklubb, en skole, et trossamfunn o.l. 

Men likevel har barnevernet tatt steg for å åpne sak ved å innkalle både barn og foreldre til undersøkende samtaler. Dette er naturligvis svært dramatisk for dem det gjelder.

Hørte inn under tvangspsykiatrien

La meg skynde meg å understreke at KKN er meget skeptisk til bruk av tvang i psykiatrien. Dette er et minefelt, men vi skal være klar over at tvangspsykiatrien i stor grad er blitt brukt til politisk, religiøs og ideologisk undertrykkelse i Norge gjennom mange tiår. Norge er faktisk en versting i så måte. KKN støtter ikke dette.

Så tilbake til barnevernet og bekymringsmeldinger: I noen av tilfellene har de som har sendt «sjikanemeldingen» attpåtil vist seg å være så alvorlig psykisk syk at de hører inn under tvangspsykiatrien.

Glipper finnes over alt i alle systemer, men her er det en krysning av alvorlige forhold som svikter samtidig - og med potensielt dystre konsekvenser for en familie,

Hadde barnevernet vært pålagt edruelighet og måtehold i oppfølgingen av bekymringsmeldingene, ville neppe dette vært et problem. Men barnevernet er endatil PÅLAGT å granske enhver bekymringsmelding! Åpenbart er dette et område som straks krever øyeblikkelig opprydning så vi slipper flere ødelagte hjem på grunn av barnevernets inngrep på grunnlag av «sjikanemeldinger» fra psykisk syke.

I praksis kan dette gjøres ved å innhente informasjoner fra psykiatrien og Politiet, som sitter inne med slike opplysninger i sine registere.

Konkret i Oslo

I ett konkret tilfelle i forrige måned i Oslo kunne en familie ha vært spart for mye om barnevernet først hadde sjekket en slik «sjikanemelding» som nylig var blitt etterforsket og endelig henlagt av Politiet på grunn av en politianmeldelse som lignet til forveksling på den etterfølgende bekymringsmeldingen.. En psykisk syk under tung medisinering hadde rett og slett altfor lett tilgang til å spre sine tvangstanker. Men når Politiet avviste saken, gikk den psykisk syke isteden til barnevernet som ikke sjekket saken. Politiet gjorde jobben sin, men ikke saksbehandlerne i barnevernet.

Vi mener ikke at psykisk syke alment skal fratas datamaskin og internett, men deres sykdom vil ofte forkludre virkelighetsoppfatningen og vurderingsevnen. Dette bør barnevernet vite før de vurderer sannhetsgehalten i en bekymringsmelding.

Selvsagt bør det få yrkesmessige og strafferettslige konsekvenser for barnevernansatte som åpner sak på et sånt sviktende grunnlag.