Aktivisme/Forfølgelse/Bård Vegard Solhjell: – Stolt av at staten presser trossamfunn
Norge Idag - 9. desember

Bård Vegard Solhjell: – Stolt av at staten presser trossamfunn

Jan-Aage Torp
09. Desember 2016

- I en stat som påtar seg å tilnærmet fullfinansiere ett bestemt trossamfunn, det som kalles folkekirke, stiller menneskerettighets-normene strenge krav til økonomiske likebehandling. En forskjellsbehandling av trossamfunn på grunn av teologi/ideologi vil være å oppfatte som en innskrenking av retten til religionsutøvelse.

Bård Vegard Solhjell: – Stolt av at staten presser trossamfunnPANELDELTAGERNE: Bård Vegar Solhjell (SV), Arshad Jamil, ICC, Lena Larsen (Islamsk Råd Norge), og Anne Bente Hadland (St. Katarinahjemmet).Det sa Dag Nygård da Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) hadde et frokostseminar den 24. november med støtte fra Kulturdepartementet på Eldorado bokhandel med tittelen: «Er det greit at tros- og livssynssamfunn diskriminerer i religionsfrihetens navn?»

Spørsmålene som ble reist var følgende: «Bør Staten kunne pålegge tros- og livssynssamfunn til å likebehandle kvinner og menn? Hvilke virkemidler er det greit å bruke for å fremme likestilling i tros- og livssynssamfunn? Har staten rett til å blande seg inn i undertrykkende familieforhold begrunnet i tros- og livssynspraksis?»

Leder av STL, katolikken Ingrid Rosendorf Joys, ledet panelsamtalen, og i panelet satt SV-politiker Bård Vegard Solhjell, leder av Islamic Culture Center (ICC) Arshad Jamil, den norske muslimen Lena Larsen som leder Oslokoalisjonen for tros- og livssynsfrihet. og den katolske nonnen fra St. Katarinahjemmet, Anne Bente Hadland.

Staten må ikke oppdra!

Søster Hadland pekte på at religionsfrihet først og fremst innebærer samvittighetsfrihet. 

- Politikerne har ikke nødvendigvis de rette forutsetningene for å gripe inn ovenfor trossamfunnene, hevdet hun, men uttrykte også kritiske synspunkter til sin egen kirkes praksis med at kun ordinerte kan delta i besluttende organer. 

- Vi har en tung patriarkalsk arv. Man mener at menn har en slags tilleggskvalifikasjon i kraft av sitt kjønn, og dette skyldes dels teologi, og dels kultur, mente Hadland. - Men det er ikke Statens oppgave å gripe inn. Kirken må selv ta grep ved hjelp av mer åpenhet, gjennomsiktighet og deltagelse i beslutningsprosessene. 

- Det er fullt mulig å være del av et hierarkisk, udemokratisk og diskriminerende trossamfunn og likefullt være tilhenger av et likestilt og demokratisk samfunn. Det er fullstendig mulig å være en del av to virkeligheter. 

– Det er ikke storsamfunnets oppgave å sørge for å oppdra trossamfunnene. La trossamfunnene leve på sine egne premisser, mente den katolske nonnen. 

Presser trossamfunn

Tidligere kunnskaps- og miljøvernminister, og nåværende stortingsrepresentant, Bård Vegard Solhjell (SV) - som vokste opp i Naustdal i Sogn og Fjordane - startet med en konfronterende tone: - Det er ikke greit å diskriminere i troens navn, og jeg er stolt av at vi som Statens representanter har brukt sterkt press på trossamfunn! sa SV-politikeren.

- Enkelte ganger møter ulike menneskerettigheter hverandre som f.eks. i religionsfriheten og kvinners rettigheter, og da må Staten gjøre avveininger, mente han. 

- En god metode er å ta religionen ut av regnestykket. Ingen ting bør forbys fordi det er religion, men ingen ting bør automatisk tillates fordi det er religion. 

Han brukte en såkalt «finlandshette-test» i forbindelse med nikabspørsmålet: Vil man tillate noen å bruke finlandshette privat? Ja, det ville man, selv om man syntes det var underlig. Ville man tillate en lærer å bruke finlandshette i undervisningssammenheng? Nei, det ville man ikke, fastslo Solhjell.

Bård Vegard Solhjell hevdet at i et mangfoldig samfunn må anerkjenne universelle prinsipper som alle bør kunne stille seg bak. At kroppen er ukrenkelig, at alle kan velge sin egen legning og at både menn og kvinner har fulle rettigheter. 

«Kirkeskatt» er kun refusjon

Lena Larsen er norsk muslim med doktorgrad i religionsvitenskap, og understreket at man kan ikke prioritere bort én menneskerettighet til fordel for en annen. Hun snakket om sin egen erfaring der muslimske kvinner får stadig mer innflytelse i muslimske styrer og råd.

– Da jeg ble valgt som leder i Islamsk Råd Norge hadde muslimene plutselig gjort noe politisk korrekt. Det var deilig så lenge det varte. Nå er kvinner å finne i de fleste posisjoner. Det er bare imamen vi ikke har, og det vil vi ikke ha heller, for det er det ikke noe vits i, smilte hun idet hun manet til forsiktighet med å gripe inn i trossamfunnene.

Lena Larsen påpekte at støtten til livssynssamfunnene ikke er noen gave fra myndighetene, men en refusjon av kirkeskatten som medlemmene betaler. Hun mente at mange muslimske trossamfunn ville fått problemer dersom denne støtten bortfaller, og at det ville åpnet for påvirkning fra utenlandske sponsorer.

Lisens til å oppdra

Arshad Jamil, leder for ICC, var oppgitt over dem som føler de har lisens til å oppdra andre.

- Likestillingsdiskursen bærer ofte preg av millimeterrettferdighet. Likeverd er langt viktigere, hevdet den pakistansk-fødte muslimen. I ICC består førti prosent av ledelsen av kvinner. Kampen mellom kvinner og menn er ikke et tema, slik det var for tidligere generasjoner, fortalte Jamil. 

Mentodistkirken trenger statsstøtten

Metodistpresten Anne Grethe Spæren Rørvik mente at statsstøtten er viktig. 

- Min kirke vil neppe klare seg uten den. 

Ikke desto mindre syntes hun det var underlig at myndighetene gir penger til trossamfunn som diskriminerer. Det syntes hun myndighetene burde slutte å gjøre: «selv om det ville betydd døden for mitt eget livssyn».

Strenge krav

Pinsevennen Dag Nygård, spesialrådgiver i Norges Kristne Råd, sa: 

- I en stat som påtar seg å tilnærmet fullfinansiere ett bestemt trossamfunn uavhengig om det kalles folkekirke, tradisjonell religion eller noe annet, stiller menneskerettighetsnormene strenge krav til økonomiske likebehandling. En forskjellsbehandling av trossamfunn på grunn av teologi/ideologi vil være å oppfatte som en innskrenking av retten til religionsutøvelse. FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter i stiller i artikkel 18.3 krav om at legalitetsprinsippet skal gjelde og restriksjonene må være nødvendige i et demokratisk samfunn og tjene helt spesifikke konvensjonsbestemte forhold. FNs menneskerettighetskomité har i sin «General Comment 22» fra 1994 understreket likebehandlingsprinsippet og påpeker at eventuelle restriksjoner må utformes på en måte som ikke forskjellsbehandler trossamfunn. 

Nygård understreket videre: - Trossamfunnsrett til indre selvstyre er eksplisitt understreket både i «FNs erklæring om eliminering av alle former for intoleranse og diskriminering på grunn av tro og livssyn» fra 1981 og sluttdokumentet fra OSSEs Wien-møte i 1989. Norsk lovgivning ivaretar trossamfunns muligheter til å ivareta sin teologiske/ideologiske egenart ved utlysning av stillinger og da heter det ikke diskriminering, men lovlig forskjellsbehandling.

Relaterte dokumenter
Powered by Cornerstone