Vi trenger et nasjonalt oppgjør med kjønnsforvirringen i norske barnehaver og skoler

ADVARER: pastor Jan-Aage Torp etterlyser et nasjonalt oppgjør med undervisningen om kjønn i skoler og barnehaver (Illustrasjon: iStock Media)

Norske barnehaver og skoler er de siste årene blitt arena for en ideologisk eksperimentering som har lite med vitenskap å gjøre.

Under dekke av mangfold og inkludering introduseres barn helt ned i tre – fireårsalderen for ideen om at kjønn er flytende, at man kan være født i «feil» kropp, og at biologiske realiteter er underordnet følelser og identitet. Dette skjer ofte uten foreldrenes viten eller samtykke.

Rosa kompetanse, fagavdelingen i Foreningen Fri – Norges største organisasjon for kjønns- og seksualitetsmangfold – er sentral i denne opplæringen. Deres eget veiledningsmateriell anbefaler barnehavepersonalet å formidle at «ikke alle mennesker har en kjønnsidentitet som enten gutt eller jente».

I praksis har dette ført til at treåringer i Oslo-barnehaver er blitt fortalt at «man kan være hvilket kjønn man vil» – et budskap en av jentene deretter tok bokstavelig og begynte å insistere på at hun var gutt.

Dette er ikke ufarlig. Den britiske Cass-rapporten fra april 2024 – Independent Review of Gender Identity Services for Children and Young People – ledet av den høyt respekterte barnelegen Hilary Cass, er den mest grundige gjennomgangen som finnes av kjønnsidentitetstjenester for barn og unge.

Rapporten, som tok fire år å fullføre, dokumenterer en eksplosiv økning i henvisninger til kjønnsklinikker siden 2014, spesielt blant unge jenter. Den konkluderer med at det vitenskapelige grunnlaget for både sosial transisjon og medisinske tiltak er svakt, og at kunnskapen om langtidsfølger er utilstrekkelig.

Rapporten påpeker også høy forekomst av psykiske problemer, autisme og traumer i denne gruppen – forhold som krever grundig utredning, ikke ukritisk bekreftelse.

Cass-rapporten slår eksplisitt fast at sosial transisjon ikke er en nøytral handling. Det er en aktiv intervensjon som kan påvirke barnets identitetsutvikling og gjøre det vanskeligere å vokse ut av usikkerheten.

Dette er et særlig viktig funn: Forskning viser at mange barn som opplever kjønnsforvirring, vokser naturlig ut av den i løpet av puberteten. Tidlig påvirkning kan hindre denne naturlige prosessen.

Kritikere peker på at å presentere kjønn som flytende for små barn kan fungere som en sosial smitte i en sårbar alder, med press fra venner, sosiale medier og skole. Det er bemerkelsesverdig at flere europeiske land nå har strammet kraftig inn. Sverige (2022) og Finland begrenset hormonbehandling av mindreårige til forskningssettinger med strenge diagnostiske kriterier.

England fulgte opp etter Cass-rapporten og stanset i praksis forskrivning av pubertetsblokkere til mindreårige utenfor kliniske forsøk. Felles begrunnelse er at de vitenskapelige bevisene ikke holder.

Også her hjemme har barnelege og forsker ved Folkehelseinstituttet, Pål Surén, reagert kraftig. Han karakteriserte budskapet om at «man kan være hvilket kjønn man vil» som ikke bare meningsløst, men som et giftig budskap. Han mener det planter en tanke hos barn om at det kan være noe galt med kroppen deres hvis den ikke stemmer med kjønnsnormene, og at dette kan forsterke den økende trenden med kjønnsdysfori.

Det er på høy tid å ta oppgjøret. Kristelig Folkeparti (KrF) har vært tydelige på at Rosa kompetanse må ut av barnehaver og skoler, og har på Stortinget foreslått at undervisningen skal baseres på en biologisk forståelse av kjønn.

Nå må også Fremskrittspartiet (Frp) skjerpe sin linje. Det holder ikke å erstatte Rosa kompetanse med «offentlige instanser» når selve ideologien – at kjønn er subjektivt og flytende – er problemet.

Premisset om at svært mange barn sliter med kjønnsforvirring er overdrevet og ideologisk drevet. Reell inkludering betyr å møte hvert enkelt barn med respekt for den det er – ikke å så tvil om dets kropp.

Vi trenger et nasjonalt oppgjør på tre punkter:

1. Biologi fremfor ideologi: All undervisning om kjønn i barnehaver og skoler må baseres på vitenskap og biologi, ikke på ubegrunnede påstander om at kjønn er flytende.

2. Foreldrerett: Foreldre må ha fullt innsyn i hva deres barn undervises i, og rett til å trekke dem ut av opplæring de ikke samtykker til.

3. Moratorium på sosial transisjon: Offentlige institusjoner må forbys å praktisere sosial transisjon av barn – det vil si å aktivt bekrefte og fasilitere et barns bytte av kjønn, i strid med Cass-rapportens advarsler.

KrF og Frp har her en gyllen anledning til å samarbeide og fange opp den bekymringen som finnes hos svært mange mødre og fedre.

---

Alt KKNs arbeid baserer seg på frivillige gaver. Vi mottar ikke offentlig støtte. Vil du gi en gave til vårt arbeid? Klikk her for å velge en betalingsmetode.