Sveinung Stensland (H) i samtale med pastor Jan-Aage Torp: – Sterk i tvilen, men troende!

Enten eller: – Spør du meg om jeg er kristen, så svarer jeg ja. Jeg synes uttrykket personlig kristen er patetisk. Enten så er du kristen, eller så er du det ikke, sier stortingsrepresentant fra Høyre i Rogaland, Sveinung Stensland i samtale med pastor Jan-Aage Torp. Foto: Privat

Stortingsrepresentant fra Høyre i Rogaland, Sveinung Stensland, er oppvokst i et troende hjem, men mener det også er viktig å forvalte tvilen på en god måte. I intervjuet med Jan-Aage Torp i TV-programmet «Hovedstaden med Pastor Torp», forteller han ærlig om tro og tvil, og om det han er opptatt av innenfor politikken.

Stensland er fra Haugesund og er vokst opp med en far som drev butikk. Familien var aktive i menighet.

– Far drev et tradisjonsrikt firma som han begynte i når han var 18-19 år, og jobbet egentlig til han gikk i graven for noen år siden. Så jeg har vokst opp i butikk og har aldri fått ukelønn, forteller Stensland og fortsetter:

– Begge foreldrene mine var speiderledere og engajserte mennesker blir ofte fanget opp. Så min far ble utfodret av KrF, og i 1971 ble han bystyremedlem i Haugesund og satt i seks perioder.

Stensland så opp til foreldrene og deres engasjement, men var ikke enig med KrF, og ble i stedet høyremann.

– Jeg har vært aktiv både i søndagsskole, tensing, speideren og skolelag. Han har også interesse innenfor korp, piano og kor.

– Absolutt, troen er der, men for meg er egentlig tvilen viktigere. Å håndtere tvil mener jeg er en viktig del av livet, for skråsikkerhet er livsfarlig.

Foto: Privat

Tvilen og kirkepolitikken

Innenfor ansvarsoppgaver Stensland har hatt og har, tror han kunsten er å tvile seg frem til et svar.

– Jeg er sterk i tvilen, men troen ligger der, spissformulerer han.

– Men spør du meg om jeg er kristen, så svarer jeg ja. Jeg synes uttrykket personlig kristen er patetisk. Enten så er du kristen, eller så er du det ikke, understreker han.

Stensland har også hatt et litt ambivalent forhold til Statskirken.

– Jeg har meldt meg ut, og så meldt meg inn igjen. For meg har Den norske kirken ofte føltes som noe som står mellom meg og Gud, og har ikke opplevd at det de driver med er relevant for kristen tro, forklarer Stensland.

– Mener du politiseringen av kirken? spør Torp

– Absolutt. Jeg synes katolikkene løser det lett med at paven bestemmer, og sånn er det med den saken, svarer Stensland.

Når Stensland selv søker til kirkerommet så er det i Vassabu menighet, eller Vår Frelsers menighet.

– En morsom sak er at Vassabu kirke ble kåret til verdens styggeste. Siden min far var aktiv i innsamlingen til å bygge kirken og jeg var den første som ble døpt der, ble jeg sint og tok kontakt med Vebjørn Selbekk, siden det var oppslag om det i Dagen. Det ble til en veldig morsom sak i Haugesunds avis, skildrer Stensland.

Farmasøyt

Stenslands far kjente en farmasøyt i Haugesund, som rådet han til å la sønnene utdanne seg i den retningen, siden det var behov for flere menn og det var gode yrkesmuligheter.

– Da vi satt og spiste en vanlig familiemiddag en ettermiddag, da jeg gikk i 6. klasse, sa min far det til meg.

Jeg tenkte: – Ja, det skal jeg bli, forteller Stensland og fortsetter:

– Det var et veldig kjekt studie, en fantastisk bra utdannelse. Noe veldig nyttig. Det er faktisk godt at jeg får reklamere litt for det faget, for det dør vesentlig flere av feil bruk av legemidler i Norge, enn det gjør i trafikken.

Medisinindustrien

Stensland trekker frem noen tilfeller hvor aktører har pushet frem medisinbruk som enten var unødvendig eller skadelig.

– For eksempel ble Valium markedsført som et legemiddel uten bivirkeninger, som jeg vet ikke stemmer. Vi har også Thalidomid, som var en katastrofe på 60-tallet, sier Stensland og legger til:

– Samtidig skal vi huske at hvis vi drar tilbaket til 1800-tallet, så har gjennomsnittlig levealder økt veldig mye. Noen av det skyldes bedre hygiene og kosthold, men en del av det handler om vaksiner og bedre antibiotika. Det er ikke lenge siden at å ha høyt blodtrykk tok livet av folk.

På 70-tallet døde mange menn av hjerteinnfart, ofte ikke lenge etter at de ble pensjonert. Nå er det en sjelden måte å dø på.

– Og det handler jo om kolesterolbehandling, som har kommet fra legemiddelindustrien, påpeker han.

Helse og Justis

Stensland hadde to perioder i helsekomitteen, og så fikk han beskjed om å bli justisministerens talsperson.

– Siden det bare er oss to her, så må jeg jo si at jeg synes helsepolitikken gav meg mer, også mer bredde. Jeg ønsket meg aldri dit, men helse er noe som angår absolutt alle, sier Stensland.

Stensland trekker likevel frem at justis handler om noe grunnleggende, selv om det ikke oppleves så nært for alle.

– Det at vi faktisk har en rettsstat og kan føle oss trygge når vi går på gata. Når det påvises justismord, så reagerer samfunnet også enormt. Det viser at det betyr noe for folk, tenker han.

Etter Birgitte Tengs-saken og Baneheia-saken har det vært debatter.

– Jeg er stolt av både evnen til selvkritikk i forvaltningen og i politiet. Et samlet Storting stilte seg bak beklagelsene som kom, og det viser at vi tar rettsstaten på alvor, sier Stensland.

Falske nyheter og vaksiner

Stensland har det siste året deltatt i å bringe frem et forslag til Stortinget om å sette opp nye retningslinjer for falske nyheter.

– Desinformasjonen knyttet til koronavaksinen har vært fokus. Desinformasjon er når du bevisst lager fabrikkerte nyheter. Det uheldige med Astra Zenika-vaksinen har blitt tatt på alvor, synes jeg. Ingen har sagt at det ikke er noen risiko med vaksinene. Det er en avvegning, sier Stensland.

– Å legge seg inn på et sykehus er mye mer risikofylt enn å ta en vaksine. Et sykehus er den farligste plassen man kan være. Jeg har full respekt for de som er skeptiske til vaksiner, men ikke de som baserer det på feil grunnlag, forklarer han.

I den tredje verden var aksepten for korona-vaksinen høy.

– Sist jeg snakket med Erna Solberg om helse, så var det om global helse. Jeg har vært på flere reiser både til Uganda og Niger, som er blant de fattigste land i verden. Jeg har sett elendigheten. Vaksineoppslutningen i Afrika er større enn i Vesten, fordi de vil unngå sykdom, påpeker Stensland.

– For eksempel ble kopper utdryddet på grunn av vaksine. Desinformasjon er drevet av mange interesser. I vårt forslag var vi mest opptatt av desinformasjonen som rammer demokratiet, som den russiske informasjonsstrømmen, eller trollingen, rundt krigen deres i Ukraina.

Lovforslaget gikk derimot ikke gjennom.

– Botemidlet mot desinformasjon er god informasjon og god kunnskap. Når det kommer til legemidler og vaksiner så har jeg brukt den store stemmen mot de som mener at man ikke må ta meslingvaksinen. For meslinger er faktisk en livsfarlig sykdom, sier Stensland og legger til:

– Da må jeg tåle å få den store stemmen tilbake. Men jeg har også fått drapstrusler mot familien på grunn av at jeg har vært en så tydelig stemme i disse diskusjonene og det vil jeg ikke tåle.

Tvangsinnleggelse

Stensland har også engasjert seg i debatten rundt psykisk helsevern og tvangsbehandling.

– Det er et forferdelig vanskelig spørsmål, også for pårørende og leger, men min mening er at hvis du tvinger noen til behandling for sinnslidelser, så er det nok en større sjanse for at behandlingen mislykkes. Det er også et rettighet til å være syk og ikke velge behandling. Også når det kommer til psykisk sykdom, understreker Stensland.

Det er velkjent at når noen har drept noen i psykotisk tilstand, er saken derimot en annen.

– Da blir behandlingen tvungen, for da dømmer domstolen at du er skyldig, men ikke tilregnelig, og du må på en psykiatrisk institusjon.

Stensland trekker frem kirkegårdsdrapene i Haugesund, der en mann som hadde 16-17 dommer på seg fra før, hver gang ble sluppet ut uten at politiet fikk vite det. Så utførte han drapet.

– Slike tilfeller mener jeg vi må gjøre noe med. Dessverre fikk jeg ikke Stortinget med meg på det, men kun et statsråd som sa ja til å jobbe videre med saken.

– Til slutt, Stensland, tror du det er bra at vi løfter opp sånne som deg i bønn til Gud, spør Torp.

– Ja, det tror jeg. Det er bra å be og vite at noen ber for deg. Om du er troende eller tvilende, så er det godt at noen tenker på deg, avslutter Høyremannen Sveinung Stensland.