«Privatlivets fred»

Skjermfoto av Vårt Lands papirutgave

Jan-Aage Torp og Bjørn Kristoffer Bore

Idag har Vårt Land publisert en beklagelse overfor meg som ledd i en minnelig ordning med avisen, og som også medfører at jeg trekker min klage av 9. juli til Pressens Faglige Utvalg (PFU).

I beklagelsen skriver Vårt Land:

«Vårt Land beklager at Jan-Aage Torp ikke ble gitt anledning til å kommentere innholdet i podkasten «Nyhus & Dokka» 20. juni. 

Av hensyn til privatlivets fred ønsker partene ikke en behandling av saken i PFU, og er blitt enige om en minnelig ordning.»

Ved første øyekast vil mange ikke tenke over hvor viktig denne beklagelsen er. Men jeg vil henlede oppmerksomheten på at henvisningen til «privatlivets fred» er noe sjefredaktør Bjørn Kristoffer Bore og jeg er enige om. Dette er altså ikke noe jeg har trumfet igjennom, men presenterer en etisk overbevisning som utvilsomt vil reflekteres i større grad i Vårt Lands spalter i årene fremover, i ulike typer saker. Jeg vil også understreke at Bore og jeg er enige om at historier kan og bør presenteres om menigheter og personlige erfaringer, men med mediaetikkens publiseringsregler som basis. At Vårt Land og jeg ofte vil være dypt uenige om skildringer og synspunkter, er åpenbart, men publiseringsreglene står fast.

Dette setter standarden i en medie-tidsalder der mainstream-aviser og -kringkastere velter seg i historier og betroelser fra privatlivets sfærer. Det skjer slett ikke bare i profane medier, men kristelige sådanne i Norge har vært ute på viddene i så måte. Det gjelder ikke bare på sosiale medier.

Respekten for «privatlivets fred» er for øvrig avgjørende for Den kristne kirke. Prester og pastorer, unge eller gamle, som ikke lærer seg dette, må finne seg andre jobber. Det skal være trygt å oppsøke en prest og pastor.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) gjorde noe genialt da paragraf 4.3 ble tatt inn i Vær Varsom-plakatens publiseringsregler: 

«Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, etnisitet, nasjonalitet og livssyn. Vær varsom ved bruk av begreper som kan virke stigmatiserende. Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende.»

Paragraf 4.3 var ikke med i min opprinnelige PFU-klage av 9. juli, men det var PFUs sekretariat som foreslo at jeg skulle inkludere denne paragrafen, samtidig som de foreslo full behandling av saken i PFUs organer, altså ikke bare en rutinemessig arkivering av klagen. Dette er viktig å merke seg idet sekretariatet ville sette søkelyset på VVPs nærhet til Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 8: «Retten til respekt for privatliv og familieliv» som i begrenset grad blir betonet i norske mainstream-medier.

I Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 8 heter det:

1. Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse. 

2. Det skal ikke skje noe inngrep av offentlig myndighet i utøvelsen av denne rettighet unntatt når dette er i samsvar med loven og er nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, offentlige trygghet eller landets økonomiske velferd, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter.

EMK danner basis for domsavsigelser i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) i Strasbourg, der en rekke kjente personer har vunnet frem i saker som gjelder at europeiske medier har utsatt dem for krenkelser av «privatlivets fred» (ref høyesterettsadvokat Per Danielsen).

I 1999 ble konvensjonen inkorporert i den norske menneskerettsloven som norsk lov.