Pastor Jan-Aage Torp (foto: Seierskirken)

Denne artikkel er et kapittel i boken «Norge Vend i tide» som Jan-Aage Torp redigerte sammen med Finn Jarle Sæle (Rex Forlag 1993)

«George Bush tapte presidentvalget fordi han forstod ikke Israels åndelige betydning. Han forstod seg pà oljeboring, men det var ikke nok til à lede en nasjon».

Nestlederen for «Christian Coalition» i USA, dr. Ralph Reed, uttalte seg med overbevisning om noe norske kristne politikere knapt tør nevne. Ralph Reed er nærmeste medarbeider til Pat Robertson og daglig leder for en voksende kristen, tverrpolitisk folkebevegelse med sterk forankring i evangelisk bibeltroskap.

Visdommen fra Ralph Reed utfordrer Norges kristne til à bringe tilbake pà dagsorden hva det profetiske ord sier om Israel. Israel-vennskap har lenge nesten vært et skjellsord.

Velsignelse eller forbannelse

I en tid der kongeriket Norge går stadig dảrligere økonomisk og moralsk, er det grunn til å gjøre den samme analyse som ble stilt når det gialdt president George Bush. Norge står overfor en avgjørende stillingtagen som betyr velsignelse eller forbannelse for vår nasjon. Velsigner vi Israel, vil det medføre Guds velsignelse over Norge, mens en holdning ay nøytralitet, likegyldighet eller åpenlys motvilje betyr at vi kommer inn under forbannelse!

Det fins en rekke historiske, folkerettslige og økologiske argumenter som støtter Israel. Men som kristne kan vi heller ikke se bort fra hva det profetiske ord sier.

Det er umulig å forstå Israel og jødene uten å ta utgangspunkt i Guds suverene utvelgelse av dette land og folk. Herrens løfte til Abram (Abraham) er grunnlaget:

«Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og den som forbanner deg, vil jeg forbanne. Og idag skal alle jordens slekter velsignes» (1Mos 12:3).

Den generasjon som opplevde annen verdenskrigs grusomme utryddelse av seks millioner joder, hvorav halvannen million barn, kunne lenge støtte Israel på grunnlag.av en naturlig, følelsesmessig godvilje overfor dette hårdt prøvede folk. Men i dag er annen verdenskrig blitt distansert historie, og sympati og godvilje på grunn av uretten mot jødene for 50 ár siden er ikke lenger tilstrekkelig for en oppvoksende generasjon nordmenn.

Vår holdning til Israel trenger å bli fundert i Guds eget ord. Skal dette skje, må kirkens ledere og kristne politikere våge å tale klart om hva Bibelen sier om jødene som folk og Israel som land. Utfordringen gielder å tale bibelsk om Israel endog når man står på Stortingets talerstol eller sitter med Kongen i statsråd!

Guds utvelgelse

Gud har utvalgt seg det jødiske folk:

«Og Herren har i dag gitt deg sitt ord at du skal være hans eiendomsfolk, slik som han har sagt til deg, for at du skal holde alle hans bud. Han vil sette deg høyt over alle folk han har skapt, til pris og til ry og til pryd. Du skal være et hellig folk for Herren din Gud, slik som han har sagt» (5Mos 26:18-19).

«Herren skal gjore deg til et hellig folk for seg, som han har lovt deg med ed, såfremt du tar vare på Herrens, din Guds bud og vandrer på hans veier. Og alle folk på jorden skal se at du er kalt med Herrens navn, og de skal frykte deg» (5Mos 28,9-10).

Abrahams ætt, jødene, skulle være Guds spesielle redskap til å bringe velsignelse og gudsfrykt på jorden. Ingen andre folkeslag ville få den samme priviligerte stilling som jødene:

«Han kunngjorde for Jakob sitt ord, for Israel sine bud og sine lover. Slik har han ikke gjort mot noe hedningefolk, hans lover kjenner de ikke. Halleluja!» (Sal 147:19-20).

På samme måte som Gud utvalgte jødene som folk, har han i sin suverenitet gitt dem et land:

«Og Herren sa til Abram etter at Lot hadde skilt lag med ham: Løfi nà dine øyne og se ut fra stedet der du står - mot nord, mot syd, mot øst og mot vest! For hele det landet som du ser, til deg vil jeg gi det, og til din ætt for alle tider... Stå opp og dra gjennom landet så langt og så bredt som det er! For deg vil jeg gi det» (IMos 13:14-17).

Det er et konkret, fysisk land Abrahams ætt blir lovet av Herren:

«Din ætt har jeg gitt dette landet, fra Egypts elv like til den store elv, floden Frat, kenittenes, kenisittenes og kadmonittenes, hetittenes, ferisittenes og refaittenes, amorittenes, kanaaneernes, girgasittenes og jebusittenes land» (1Mos 15:18-21).

Landet blir gitt til Abrahams ætt for alle tider:

«Jeg vil gi til deg og til din ett etter deg det land hvor du bor som fremmed, hele Kanaans land, til en evig eiendom» (IMos 17:8).

Israel og jødene hører altså ugjenkallelig sammen.

Pastor Torps artikkel er et kapittel i boken «Norge Vend i tide» som han redigerte sammen med Finn Jarle Sæle (Rex Forlag 1993)

Antisemittisme bringer forbannelse

Voksende antisemittisme preger dagens verden. Men dette representerer ikke noe nytt fenomen.

Antisemittismen har pågått gjennom tusener av år. Den fremstår i de mest ulike varianter, men fellesnevneren ble uttrykt i Moses' profeti om adspredelsen av jødene over hele jorden:

«Herren ska! spre deg blant alle folkene fra jordens ene ende til den andre. Der skal du dyrke andre guder, som verken du eller dine fedre har kjent, stokk og stein. Blant disse
folk skal du aldri ha ro. Der skal ingen hvile være for din fot. Herren skal der gi deg et bevende hjerte og en vansmektende sjel. Ditt liv skal henge i et hår. Du skal engstes natt og dag og aldri være sikker på ditt liv. Om morgenen skal du si: Var det bare kveld! Og om kvelden skal du si: Var det bare morgen! - for den angst du kjenner i ditt hjerte, og for det syn du ser med dine oyne» (5Mos 28:64-67).

Ärsaken til dette jødehat er at Israels nærvær avslører alltid folkeslagenes relasjon til den levende Gud. Er et folk villig til å bøye seg under Guds rettferdige utvelgelse, så vokser kiærligheten til jødefolket. Er det motsatte tilfelle, så vokser jødehatet og antisemittismnen.

I Norge er det på tide å ta et fundamentalt oppgjør med de hatske holdninger mot jødene som kommer til uttrykk blant nynazister på den ene siden, og de minst like alvorlige støtteerklæringer til PLO, som har en erklært målsetning om å kaste hele det jsdiske folk i Middelhavet! NRK-reporteren Odd-Karsten Tveit representerer en utenriksjournalistikk fra Midtøsten som systematisk desinformerer det norske folk, blant annet om enkle historiske fakta knyttet til dannelsen av det moderne Israel i 1948, samt om palestina-arabernes vilkår før og etter 1948, og dermed forsterker Tveit en voksende antisemittisme i vấrt land.

Hjelp jodene hjem!

Guds pakt med Abraham er eviggyldig. Uansett hvor håpløs situasjonen har vært for jødene gjennom ârtusener, sả har de visst at Herren ville samle dem igjen i Israel!

«Da skal Herren din Gud gjore ende pà dit fangenskap og miskunne seg over deg. Han skal igjen samle deg fra alle de folk som Herren din Gud hadde spredt deg iblant. Selv om dere er drevet bort til himmelens ende, sả skal Herren din Gud samle deg og hente deg der. Og Herren din Gud skal fore deg til det land dine fedre eide, og du skal ta det i eie. Han skal gjore vel imot deg og gjore deg mer tallrik enn dine fedre» (5Mos 30:3-5).

Idag står vi i en situasjon der Herrens profetiske ord om gjenforeningen av det jødiske folk går fysisk i oppfyllelse. Etter at jødene fikk sin egen FN-vedtatte stat i 1948, har jøder fra jordens fire hjørner begynt å vende «hjem». Og i de siste årene har tempoet økt i tilbakevendingen til Israel. Etter å ha levd adspredt i nesten 2000 år, samles de igjen som ett folk i ett land.

Profetordet går i oppfyllelse:

«Fordi du er dyrebar i mine gyne, fordi du er aktet hoyt og jeg elsker deg, gir jeg mennesker i ditt sted og folkeslag i stedet for ditt liv. Frykt ikke! Jeg er med deg. Fra Østen vil jeg la din ett komme, og fra Vesten vil jeg samle deg. Jeg vil si til Norden: Gi dem hit! - og til Syden: Hold dem ikke tilbake! La mine sønner komme fra det fjerne og mine døtre fra jordens ende» (Jes 43:4-6).

I Esekiel 36,8-10 heter det:

«Men dere, Israels fjell, dere skal strekke ut deres grener og bære frukt for mitt folk Israel. For det skal snart komme. For se, jeg kommer til dere. Jeg vil vende meg til dere, og dere skal bli dyrket og tilsådd. Og jeg vil føre mange mennesker opp på dere, hele Israels hus. I byene skal det igjen bo folk, og ruinene skal bygges opp igjen. Jeg vil føre en mengde mennesker og kveg opp på dere, og de skal øke og være fruktbare».

Guds plan er ikke bare en delvis samling av jødene, men hele Israels hus skal samles! Men for at samlingen av Israel skal skje, og for at Norge skal oppleve velsignelsen av å støtte jødene, skal vi merke oss profetiene om hvordan andre folkeslag får mulighet til å hjelpe jødene hjem til Israel:

«Jo, fjerne kyster venter på meg. Fremst seiler Tarsis-skipene og fører dine barn hit fra det fjerne, deres søly og gull kommer med dem for Herrens, din Guds navns skyld, for Israels Helliges skyld, for han herliggjor deg. Fremmede skal bygge dine murer, og deres konger skal tjene deg» (Jes 60:9-10).

«Fremmede skal stå og vokte hjordene for dere, og utlendinger skal være deres åkerdyrkere og vingårdsmenn» (Jes 61:5).

Som nasjon har Norge en enestående anledning til à bidra til samlingen av det jødiske folk i Israel i dag Frivillige prosjekter, som f.eks. folkeaksjonen «Hjelp Jødene Hjem», er uttrykk for en slik vilje i store deler av det norske folk. Men dette burde også være en nasjonal oppgave, som først og fremst begrunnes utfra det profetiske ord, men som like gjerne faktisk kan begrunnes ut fra den antisemittisme som utbrer seg i verden i dag. Norge bør være en vesentlig bidragsyter til å hjelpe jøder fra jordens fire hjørner hjem til Israel!

Jerusalem - den rette hovedstad

Da Israel utropte Jerusalem til sin rette hovedstad, valgte land etter land å innta en negativ eller nøytral holdning til dette ved å plassere sin ambassade i Tel Aviv. Det samme gjaldt Norge.

Det er høyst uvanlig at utenlandske ambassader blir plassert demonstrativt i en annen by enn det som regnes som landets hovedstad. Men i Israels tilfelle er det slett ikke overraskende, for alle kjenner Bibelens ord om at dette er fremtidens verdenshovedstad. sentrum for Jesu verdensherredømme. Derfor pågår det i dag strid om denne byen. Tre verdensreligioner kjemper om plass der, sammen med et stort antall religiøse retninger som alle vil være representert i «Guds stad«.

Imidlertid er dette fra kong Davids tid hovedstaden for alle jøder, utvalgt til å være Guds egen bolig:

«Jeg utvalgte Jerusalem til bolig for mit navn» (2Krøn 6:6).

Det pågår i våre dager en grasrotkampanje i Norge for å flytte Norges ambassade til Jerusalem. Bibelens ord skulle ikke levne noen tvil om at dette er riktig. Men selv utfra en rent politisk vurdering burde det være en enkel sak for våre myndigheter å fatte en beslutning om å flytte ambassaden dit hvor jødene selv har stedfestet sin hovedstad.

Norge og Israel

Norge har som få andre nasjoner bakgrunn som tilsier sterke vennskapsbånd med Israel. Arbeiderbevegelsen og andre politiske retninger har sammen med bibeltro kristne hatt en felles holdning overfor Israel som ikke minst skyldtes den urett som rammet jødefolket under annen verdenskrig. Store satsinger er blitt gjennomført for blant annet å plante skoger i Israel.

Nå holder denne brede allianse av Israelvennlighet på å forsvinne i vårt land. Og mange kristne er blitt enda forsiktigere med ả uttrykke støtte til Israel. Kan hende jødene skal måtte oppleve et nytt holocaust for at en slik bred allianse i Norge skal gjenoppstä?

Men det nytter å snu denne utviklingen! Vi trenger bare at det står frem hellige Guds menn og kvinner, fylt av kjærlighet til Guds sannferdige ord, og som er uredde endog når sannheten møter den sterkeste motstand. Når sannheten om Israel blir proklamert og utlagt med slik troskap, vil den slå rot i folkets hjerte og sinn, da kan Norge bli en nasjon som lever konstant under Guds velsignelse, ikke under forbannelsen, fordi vi velger å velsigne Guds evige eiendomsfolk, Israel!