«Idet Arktis åpnes, reiser Grønland seg» - Ambassadør Dr Bala Bhaskar i Hindustan Times
Foto: Oslo TV
Denne artikkelen er forfattet av Dr. Bala Bhaskar, tidligere ambassadør til Norge og spesialist i arktiske saker i New Delhi. Vi oversetter den til norsk ved AI-assistanse, og publiserer den på nytt på Kristen Koalisjon Norges nettside med spesiell tillatelse fra forfatteren.
I en tid med stadig hardere geopolitiske rivaliseringer – der stormakter kjemper om fordeler innen handel, teknologi og sikkerhet – er et roligere, men betydningsfullt skifte på gang på verdensbasis. Klimakrisen endrer den fysiske geografien i Arktis, og dermed omformer den kartet over global handel og strategisk konkurranse. Havisen som en gang fungerte som en permanent barriere trekker seg tilbake, åpner maritime korridorer og eksponerer mineralrikt terreng. Resultatet er at Arktis ikke lenger er en fjern grense; det blir et nytt teater for maktpolitikk. I sentrum av denne nye konkurransen ligger Grønland.
Det mest synlige symbolet på Arktis' økonomiske åpning er den nordlige sjøruten (NSR), en 5600 km lang skipskorridor som går langs Russlands nordlige kystlinje fra Barentshavet til Beringstredet. Ved å redusere reiseavstandene mellom Asia og Europa med så mye som 40 % sammenlignet med ruter gjennom Suezkanalen, tilbyr NSR et alternativ til verdens stadig mer sårbare sørlige kvelningspunkter. Per nå krysser rundt 38 millioner tonn last allerede gjennom denne korridoren.
Denne nye ruten i øst kompletteres av Nordvestpassasjen (NWP), et komplekst nett av sjøveier gjennom den kanadiske arktiske øygruppen i vest. Nordvestpassasjen, som en gang ble ansett som kommersielt upraktisk på grunn av is og navigasjonsrisikoer, blir nå tilgjengelig sesongmessig etter hvert som den arktiske isen trekker seg tilbake. Den fungerer som en alternativ transatlantisk-stillehavskorridor og gir en ny dimensjon til arktisk geopolitikk. Selv om NSR og NWP ikke er fysisk forbundet på land, er de funksjonelt forbundet gjennom Beringstredet, hvor ruter konvergerer til et bredere arktisk maritimt system.
Selv om Grønland ikke direkte forbinder Nordsjøruten (NSR) og Nordvestpassasjen (NWP), gir den en kritisk landbasert forbindelse mellom dem. Hvis NSR og NWP er Arktis' arterier, er Grønland raskt i ferd med å bli dens strategiske port. Plassert mellom Nord-Amerika og Europa, flankerer det viktige inngangspunkter til Nord-Atlanteren og ligger ved siden av GIUK-gapet (Grønland–Island–Storbritannia), en sone som er viktig for å overvåke marinebevegelser mellom Arktis og Atlanterhavet. Etter hvert som arktisk navigasjon blir stadig mer levedyktig, endrer Grønlands geografi seg fra å være perifer til sentral.
Det grønlandske flagget vaier over husene langs kysten idet en tåkebanke nærmer seg fra havet (foto: iStock Photo)
Likevel er Grønlands økende verdi ikke begrenset til sjøruter. Etter hvert som det nye store spillet intensiveres om sjeldne jordartsmetaller (REE) og andre kritiske materialer, uunnværlige for en rekke bruksområder fra forsvarssystemer til elektriske kjøretøy, vindturbiner og semiledere, som støtter høyteknologisk produksjon, fremstår Grønland som Vestens svar på Kinas dominans på dette området. Kina har etablert enestående overlegenhet innen materialer, REE-kjede og raffineringskapasitet. Ifølge ulike estimater inneholder Grønland omtrent 36–38 millioner tonn sjeldne jordartsmineraler i form av eksotiske alkaliske granittbergarter. Og den forvitrede uren i skråningene deres. Ved siden av disse sjeldne jordartene finnes det andre kritiske mineraler som høyverdig grafitt, nikkel, kobber, wolfram, sink, molybden, niob, zirkonium, hafnium, tantal og titan, gallium og vanadium, innebygd i disse landene.
Disse økonomiske strømmene matches nå av geopolitisk hard makt. Russland har utvidet sin arktiske posisjon med baser og militær infrastruktur som er ment å sikre NSR og projisere makt over hele Nordområdene. Til tross for sin geografiske avstand har Kina stemplet seg selv som en «nær-arktisk stat» og søkt innflytelse gjennom sin «polare silkevei» gjennom sin hvitbok om arktisk politikk fra 2018. Kina har skissert planer for en polar silkevei, med vekt på vitenskapelig forskning, ressursutvinning, infrastrukturutvikling og forbedrede skipsruter, og utsendelse av isbrytere som Xue Long. Beijings forskningsstasjoner med dobbelt bruk og gruvedriftsbud på Grønland understreker ambisjonene.
Gitt Grønlands økende strategiske betydning er USA ivrig etter å oppgradere sin Pituffik-rombase (tidligere Thule Air Base), som støtter missilvarsling, romovervåking og arktisk overvåking, og er opprettet under forsvarsrammeverket mellom USA og Danmark fra 1951.
Foto: iStock Photo
For Grønland, som er enormt med 2,16 millioner kvadratkilometer, men likevel bare er hjem til 56 000 mennesker, hovedsakelig inuitter, kan historien være i ferd med å gjenta seg. Grønlands historie er preget av overlevelse og forsvinning. Inuittsamfunn, som migrerte fra Nord-Amerika, overlevde takket være økologisk kunnskap og motstandskraft. Deretter ankom norrøne vikinger fra Skandinavia, ledet av Erik den Røde, også på 900-tallet, men forsvant på 1400-tallet på grunn av klimastress og isolasjon. Tidlig på 1700-tallet gjenvant Danmark-Norge kontrollen over Grønland. Etter unionens oppløsning i 1814 forble Grønland under dansk styre, og la grunnlaget for senere kamper om autonomi, identitet og selvbestemmelse. Etter hvert som Grønlands strategiske verdi øker igjen, vender disse politiske spørsmålene tilbake med ny hast.
Etter hvert som Arktis og Grønland får strategisk betydning, har Svalbard, i Norge, en annen arktisk nasjon, fremstått som et kritisk knutepunkt i arktisk rom og sikkerhetsinfrastruktur. Den høye breddegraden gjør det mulig for satellitter i polarbane å passere over Svalbard opptil 12 ganger om dagen, av omtrent 14 baner rundt jorden, sammenlignet med bare 2 til 3 daglige passeringer andre deler av jorden. Flere vestlige land har bygget et tett nettverk av bakkestasjoner der. Mens Kina ble ekskludert fra dette anlegget av Vesten, oppgraderte India, i erkjennelse av dets strategiske verdi, Himadri til en permanent arktisk stasjon og bestemte seg for å etablere en bakkestasjon på Svalbard i 2022–23.
Denne utviklingen vil skjerpe fokuset på arktisk forskning, som er viktig for Indias matsikkerhet. Selv om de er geografisk langt unna, er Arktis og Himalaya – den tredje polen – tett knyttet sammen gjennom atmosfæriske teleforbindelser. Arktis varmes opp nesten fire ganger raskere enn det globale gjennomsnittet, noe som endrer monsunens oppførsel og elvesystemer, med betydelige implikasjoner for Indias matsikkerhet. Den økende forekomsten av skybrudd og flom i Himalaya er blant de tydeligste manifestasjonene av disse endringene.
Etter hvert som Grønland befester sin rolle som et vestlig bolverk mot russisk militarisering og kinesisk innflytelse i Arktis, har det også utløst spenninger mellom USA og Europa. Til tross for innledende krangling, har Europa kanskje lite annet valg enn å innrette seg tettere etter amerikanske prioriteringer, med et bakteppe av delte sikkerhets- og ressursinteresser fremfor uavhengig diplomati. Den eneste bekymringen er at urfolksrettigheter, bevaring av biologisk mangfold og bærekraftig utvinning må forankre enhver utvikling, for at ikke den store kampen skal utvikle seg til utnyttelse.
