Nyhetsarkiv/Den nye tid/Stortingets andre visepresident Morten Wold: Julen er viktig på Stortinget, i skolen og i hjemmet

Stortingets andre visepresident Morten Wold: Julen er viktig på Stortinget, i skolen og i hjemmet

«IDAG fra hovedstaden» i Norge Idags papirutgave
Jan-Aage Torp
19. Desember 2017

INTERVJUET: – Jeg mener at alle skoler bør tilby en julegudstjeneste til sine elever. Vi har dessverre sett at det er en del rektorer som ikke vil gjøre det, noen av politiske årsaker. Det syns jeg er trist, fordi det er ingen som har vondt av å gå i kirkerommet i forkant av jul for å oppleve den hyggelige stemningen som er der.

Stortingets andre visepresident Morten Wold: Julen er viktig på Stortinget, i skolen og i hjemmet

– Det er andre visepresident i Stortinget, Morten Vold, som sier dette. Og han legger til: – De som ikke ønsker å delta kan bli fritatt. Jeg husker tilbake da jeg gikk på skolen. Det var alltid hyggelig. At hele skolen gikk på julegudstjeneste dannet en flott ramme som avslutning på året.

Den nye andre visepresidenten har vært innvalgt fra Buskerud for Fremskrittspartiet siden 2013. Før det jobbet Wold i mer enn 20 år som journalist.

– Trives du som visepresident, Morten Wold?

– Jeg har ikke vært det så lenge, men det er en spennende posisjon. Det er et ærefullt verv som jeg er takknemlig for at mitt parti og Stortinget ville gi meg, og det innebærer stort ansvar. Det er spennende dager.

– Hvilke beveggrunner hadde du for å stille som stortingsrepresentant i 2013?

– Jeg begynte her som kommunikasjonsrådgiver i 2008. Men før valget i 2012 ble jeg spurt om å stå høyt oppe på Buskerud-listen, så det svarte jeg ja til. Da jeg begynte her i 2008, hadde jeg nok ikke tenkt at jeg skulle bli stortingspolitiker. I utgangspunktet hadde jeg bare ett-års-permisjon fra min jobb i Drammens Tidende. Men jeg ble «grepet» av Stortinget.

– Du høres nesten tros-basert ut når du sier «grepet av», og på din Facebook-status står det at du er «Glad i livet», og du skriver: «Amen». Ligger det noe mer bak dette?

– Det er mange gode ord i Bibelen. Jeg henter inspirasjon når jeg hører f.eks. biskop Per Arne Dahl bruke ordet som han gjør. Så har jeg selvfølgelig en tro i meg om at det er noe som er større enn oss selv. Ordet «amen» rammer inn det jeg forsøker å si om at livet er en fantastisk reise.

– Hva gleder deg i livet?

– Livet går i faser. Nå som jeg har rundet 50 år, er det andre ting som gleder meg enn for 20 eller 30 år siden. Gjennomgående er jeg glad for å være en del av livet. For alle de gode vennene jeg har, den nære familien min, alt jeg får være med på og oppleve gjennom rett og slett å leve og virke i det norske samfunnet.

– Jeg er glad i gode opplevelser. Ikke minst er jeg glad i stillhet – å være helt alene og egentlig bare å lytte til stillheten. Jeg liker å se på en god fotballkamp, men man må være litt forsiktig i Buskerud hvor vi har både Strømsgodset og Mjøndalen, men jeg følger jo ekstra med på de lokale lagene, smiler Morten Wold, og legger til:

– Mitt store fotballhjerte banker mest for Manchester United. Det har det gjort siden jeg var 10 år gammel.

– Er stillhet spesielt viktig for deg i julen?

– Jeg føler vel at vi – om vi ikke har ødelagt julen, så er det blitt veldig mye av hva jeg vil kalle «kommers-jul». Det er jul lenge før julen egentlig starter. Det materialistiske har fått et veldig stort fokus i julen. Det er fint at vi gir hverandre gaver og deler goder og rikdom med hverandre, men for meg er julen først og fremst rolige dager med gode venner og familie der vi viser at vi er glade i hverandre.

– Hva skjer på Stortinget før jul?

– Det er en markering i Vandrehallen hvor det er julelunsj og synges julesanger. Stortingspresidenten taler, og vi har gang rundt juletreet. Stortingets egen prest deltar også i dette. Det er et høytidelig arrangement som setter en ramme rundt Stortingets julepause.

– For mange i det norske folk er Frp «Carl I. Hagens parti». Hva betyr Carl I. Hagen for Frp?

– For veldig mange av oss var kanskje Carl I. Hagen den største årsaken til at vi gikk inn i partiet. Han står fortsatt veldig sterkt ute i vårt grunnfjell. Han var formann i 28 år, og satt på Stortinget i nesten 31 år. Han er en særdeles dyktig politiker som har evnet å tenke annerledes og utfordret etablerte sannheter. Det har ofte vist seg i ettertid at han har fått mye rett i hva han sa den gangen da han ble både latterliggjort og forsøkt ufarliggjort. Carl I. Hagen fikk kastet tomater og råtne egg mot seg på 1980-tallet for politiske synspunkt som er gjengs politikk i dag.

– Var engasjementet for å få Carl I. Hagen inn i Nobelkomiteen også motivert av å vise ham ære?

– Vårt ønske om å få ham inn i Nobelkomiteen handlet først og fremst om at han er drivende dyktig, og at han vil kunne fylle den funksjonen til fulle. Det er nok av eksempler på at andre partiledere er blitt gitt gode posisjoner på sine eldre dager her i landet.

– Norge IDAG kalte i høst Carl I. Hagen for «seniorministeren som Norge trenger». Kan du se for deg Hagen som seniorminister i regjeringen Erna Solberg?

– Nå er det heldigvis ikke opp til meg å utnevne statsråder i regjeringen. Det får Erna Solberg ta seg av. Det er selvsagt noen som har snakket om at landet burde hatt en seniorminister eller eldreminister, men jeg tviler på at den dagen kommer. Men at han kunne fylle vervet i Nobelkomiteen på en helt utmerket måte, er jeg ikke i det minste tvil om.

– Trenger de eldre i Norge et parti som er ombudsmenn for dem?

– Det er klart at de gjør. I utgangspunktet vil jo alle partier si at de jobber for de eldre. Sånn sett er ikke Fremskrittspartiet noe unntak. Det er flere forhold: Underregulering og samordning av pensjonen  begge deler som Frp alltid har kjempet imot. Når det gjelder sykehjemsplasser  har nåværende regjeringen klart å avsette mer til dette enn noen annen foregående regjering.

- Hvis man har de eldre fremst i pannebrasken når man planlegger sin politikk, vil man kunne sørge for at de eldre får en bedre og enda hyggeligere alderdom, en mer aktiv hverdag, og muligheten til å trives med sine medmennesker på en måte som gjør at færre sitter alene og kjenner på ensomhet.

– Landet ville ikke vært hva det er idag om det ikke hadde vært for den eldre garde. Jeg syns det er trist at eldre ikke får den hjelpen som de burde kunne forvente.

–Eldreomsorg er en av de viktigste sakene for meg. Det har opptatt meg helt siden jeg ble med i politikken.

Se & Hør

– Jeg var vel 24-25 år da jeg tok en jobb som journalist i Se & Hør. Det var en spennende og artig erfaring, men det holdt med syv måneder. Jeg var ikke så interessert i kjendiser. Men jeg takker for de som gav meg muligheten. Knut Haavik var redaktør den gangen, og jeg har fortsatt gode venner fra den tiden.

– Jeg leste et intervju med deg i fagbladet Journalisten der du sa at ditt drømme-intervjuobjekt ville vært Ronald Reagan. Hvorfor det?

– Jeg har alltid vært fascinert av Ronald Reagan. Måten han pratet på og møtte mennesker på. At han klarte å få slutt på Den kalde krigen – i møte med Mikhael Gorbatsjov. Jeg skulle veldig gjerne ha intervjuet Reagan om det. Jeg skulle gjerne ha hørt ham fortelle historiene sine. Han var jo på en måte en forteller av rang. Han går ned i historien som en av de store amerikanske presidentene. Talen hans ved Berlinmuren (red.anm. i 1987)  hvor han sier: «Tear down this Wall, Mr. Gorbachev» er et sterkt øyeblikk i historien.

– Mediadebatten i Norge dreier seg mye om NRK, og blant annet om lisensfinansieringen av NRK. Hva tenker du?

– Fremskrittspartiet har alltid kjempet for å fjerne lisensen, men vi er det eneste partiet som mener det, så det er langt frem dit. Det er andre måter å tenke seg finansieringen av NRK på, men per i dag er det lisensen vi har. Men spørsmålet er om lisensen bare skal fortsette å øke, eller – som vi sier – at den kan reduseres dersom NRK ikke oppf\yler kravene til effektivisering som ligger i statsbudsjettet.

– Carl I. Hagen har ofte kalt NRK for «Arbeiderpartiets Rikskringkasting». Er det noe i det?

– Nei, jeg tror ikke man kan kalle dem for det, men det er jo blitt et godt ordspill i det politiske ordskiftet i mange år. Men det er en kjensgjerning at journalister jevnt over har sin politiske overbevisning til venstresiden, ifølge den årlige undersøkelsen som legges frem på Mediadagene i Bergen. Dersom de fikk bestemme, ville ikke Fremskrittspartiet hatt en eneste stortingsrepresentant, mens partier som Rødt, SV og MDG, og forsåvidt også Arbeiderpartiet, ville fått langt flere representanter. Så det politiske flertallet blant journalister er ikke helt i takt med folkeviljen, sier den erfarne pressemannen Morten Wold og legger til

– Det gjøres mye godt arbeid i norsk presse, men vi kan jo bare ta denne striden rundt Nobelkomiteen da et samlet norsk pressekorps nærmest kringsatte Stortinget i tre uker fordi det er snakk om hvem som skal velges til Fremskrittspartiets representant til Nobelkomiteen. Jeg er ikke sikker på at det er landets viktigste nyhetssak hver dag i tre uker. Det fikk man altså det til å bli.

– Hva er din erfaring rundt media som gapestokk, f.eks. Tore Tønne-saken der han tok sitt liv?

– Media gikk nok i seg selv etter Tønne-saken. Men jeg skulle ønske at journalister også hadde erfaringen av hvordan det er å ha et pressekorps etter seg, avslutter Morten Wold.

Powered by Cornerstone