Før folkeavstemningen om EU utga Finn Jarle Sæle & jeg bestselgeren, «Skjebnevalg - Norge og EU» (Rex Forlag 1994). Vi talte midt imot media, næringslivet og stortingsmakta: Fornuftsargumenter imot medlemsskap, ikke minst det demokratiske underskuddet med maktkonsentrasjon i Europakommisjonen, og det altfor ambisiøse samarbeidet på felt etter felt. Vi stilte spørsmålstegn ved om vår grunnlov gir grunnlag for å oppgi suverenitet så fullstendig.
Fortsatt er mye uavklart i forholdet mellom nasjonal selvråderett og overnasjonale forpliktelser. Vi drøftet om EUs manglende verdifundament i etikk og moral kunne føre til skjevheter med virkninger endog økonomisk. Penger var EU-fedrenes egentlige idé, og penger er selve problemet i disse dager! Mammon kalte Jesus det (Matteus 6:24).
Vi hadde bare noen ord om Bibelen og profetier. Men sensasjonsmakere lagde toppoppslag i riksmediene med advarsler om «Dyret i Åpenbaringen».
Spesielt minnes jeg Aftenpostens harsellas ved Knut Bøckmann 27/8-1994: «Debatten antar dyriske dimensjoner», der avisen fremstilte Sæle & Torp i et useriøst lys.
Blant mine respektfulle meningsmotstandere var Kåre Kristiansen, som trodde på Europa som idé, i utvidet forstand. Kristiansen og jeg hadde gode samtaler da vi møttes til debatt i by etter by.
For å redde Norges forhold til EU har Norge satset på EØS, så nesten all lovgivning og riks-administrasjon egentlig blir besluttet i Brüssel, og vi tar kostnadene. Koblet med Schengen er grensene knapt våre egne.
Her har Kjell Magne Bondevik gått i bresjen.
Til tross for gode intensjoner har Kristiansen og Bondevik tatt feil!