Nå må Dagen og VG slutte å formidle løgn om Seierskirken og Oslokirken! Og injurier fra «Stålsett-utvalget» lever videre....

Biskop Per Lønning, Exodus-lederen Grahame Hazell, og Pastor Jan-Aage Torp i Seierskirken i 1999 (dekket av Dagbladet)

Jeg befinner meg i Albania, et av etterkrigstidens mest lukkede land, og attpåtil der statslederen Enver Hoxha i 1967 erklærte landet som en ateistisk stat. Etter Hoxhas død og kommunismens fall fremstår hans uttalelser som patetiske løgner. Troen på Gud lever i beste velgående i det moderne Albania gjennom ulike religioner og trossamfunn.

Men jeg benytter min lederspalte i KKN til å korrigere vår tids løgner i Norge som målbæres av VG og attpåtil av kristelige Dagen:

I denne ukes utgaver presenteres en artikkel av et av mine seks barn som på fullt alvor hevder at hans barndoms menigheter Seierskirken og Oslokirken var «lukkede» og «parallellsamfunn»! 

Intet kunne være mer usant, og må skyldes helt andre forhold fra de senere årene på det personlige plan. 

Jeg har forståelse for at en 20-årig ungdom har behov for å tenke høyt og teste ut sine meninger, men etter hvert forventes edruelighet. Og ikke minst at statsfinansierte medier må sørge for at påstander sjekkes - endog i en meningsytring.

La meg minne om at en påstand blir ikke sann bare fordi den gjentas mange nok ganger og attpåtil blir betalt av statsfinansierte medier. Enver Hoxhas løgner ble gledesfylt formidlet til Vesten og til Norge av en del ekstrem-maoister og militante marxist-leninister med norske navn. Idag er deres løgner så blottlagt at de prøver behendig å redigere leksika og historiebøker for å renvaske seg selv. Vi som har minner og dokumentasjon fra 1970- og 1980-tallet, smiler oppgitt idet disse menn og kvinner hever sine kapitalistiske gasjer.

Men hvorfor var ikke Seierskirken og Oslokirken «lukkede» og «parallellsamfunn»?

Seierskirken som jeg ledet gjennom 10 krevende år (1990-2000), representerte mainstream kristendom i sentrale spørsmål som abort, ekteskap, familie, og seksualitet. Vi arrangerte markeringer mot abort sammen med Biskop Per Lønning, KrFs partileder Valgerd Svartstad Haugland, MF-professor Arvid Tångberg, forfatteren Elin Brodin og abortprestene Børre Knudsen og Ludvig Nessa. Vi arrangerte markeringer og seminarer om seksualitet med Biskop Per Lønning, psykiaterne Berthold Grünfeldt og Trond Diseth, teologiprofessorene Torleiv Austad og Arvid Tångberg, og utallige stortingsrepresentanter fra borgerlige partier og Arbeiderpartiet. Mange av dem besøkte titt og ofte det Torp´ske hjemmet i Lillestrøm. Selv opptrådte jeg i hundrevis av tv- og radio-sendinger på NRK, TV2 og andre landsdekkende kanaler i egenskap av pastor i Seierskirken. Min eks-kone Ann-Christin opptrådte på vegne av Seierskirken i nasjonale tv- og radio-programmer, og slettes ikke på mine vegne. Vi deltok i foreldremøter og treninger med barna. I Seierskirken var det nok til tider et noe overdrevent «sterkt» barne- og ungdomsarbeid med kraftige virkemidler. Jeg fikk høre at «barna og ungdommen tilhører den ekstreme generasjon», og jeg respekterte barnepastorens preferanser. Vennligst sjekk dokumentasjonen, og jeg har mye, mye mer.

Seierskirken minnet ikke det minste om et lukket parallellsamfunn!

Hva statsfeminister og sekulærfundamentalister de siste 10 årene har hjernevasket noen mennesker med, er tragikomisk. Like ille som Enver Hoxha for 50 år siden. Har verden virkelig ikke kommet lenger? Vi lever i 2018! Jeg forventer bedre!

Oslokirkens første periode (2001-2009) var som Seierskirken på Lillestrøm hadde vært, men forsøkte å få fotfeste i Oslo. Den store forskjellen var at en familietragedie rammet min eks-hustrus nære familie, og hun valgte å skille seg fra meg og innta en ny kurs. Da jeg i min smerte og fortvilelse konstaterte i 2008 at dette var irreversibelt, måtte jeg gjenvinne min opprinnelige, selvstendige kurs, og dette ble synliggjort da jeg i desember 2010 hadde gleden av å gifte meg med Aina.

En ny utvikling i det rødgrønne Norge i tiden mellom Oslokirkens første periode (2001-2009) og Oslokirkens nye tid (fra 2013) ble tydelig da Stålsettutvalget fremla i 2013 sin offentlige utredning om «Det livssynsåpne samfunn: En helhetlig tros- og livssynspolitikk». Her presterte teologen Sturla Stålsett under Paragraf 23.4 å fremheve Oslokirken som et eksempel på et trossamfunn som kan bli fratatt økonomisk støtte dersom vi bryter med «samfunnsverdier»! Og Oslokirken eksisterte ikke engang! Det eneste grunnlag for hans fantasier og mørkebilder var basert på en viss historie som ble presentert i uetterrettelige Aftenposten og NRK i 2011, men som ble korrigert av begge medier året etter. I årene 2009-2013 var jeg 100 prosent sykemeldt, Jeg lå endog for døden, og vi hadde ingen virksomhet! Men den ikke-eksisterende «Oslokirken» skulle være en fare for «det livssynsåpne samfunn»! La meg understreke at dette er en injurie av verste sort som bør få etterspill før sakene etter hvert foreldes. (Dette er selvsagt ikke tomme ord. Vi velger våre juridiske handlinger med omhu og med vår stadig økende innsikt.)

Under en Agenda-debatt i 2014 uttalte Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen bekymring for at Oslokirken og vårt miljø skal bli «påført flertallets liberalitet» Han kalte dette «det liberale dilemma». (SE VIDEO) Røe Isaksen anno 2014 tenkte klart. Jeg er ikke sikker på at hans parti anno 2018 tenker like klart.

Verken i Oslokirkens første (2001-2009) eller andre perioder (2013- ) er vi «lukket» eller «parallellsamfunn».

Men Norge har utviklet seg i en helt ny retning, anført av statsfeminister og sekulær-fundamentalister.

De nasjoner i Øst-Europa som var totalitære regimer frem til 1990, har utviklet seg vekk fra totalitarismen og over til frihet, familieverdier og menneskeverd. Mens Norge er i ferd med å bli et land som drives frem av sneversynte anti-familie-ideologer og pressgrupper, finansiert av norske oljepenger.

Som pastor i Oslokirken, leder av Kristen Koalisjon Norge, og president for European Apostolic Leaders bygger jeg kraftfulle allianser i Norge og Europa som utfordrer den norske sneversyntheten og overgrep mot menneskeverdet og familieverdiene som Norge fortsatt er tuftet på, men som utfordres kraftig av destruktive krefter i nasjonen.

Seierskirken og Oslokirken var verken «lukket» eller «parallellsamfunn», og Oslokirken anno 2018 er mer åpent og raust enn noen sinne. At Gard Steiros VG trykker fantasihistoriene, er som forventet. Men at Vebjørn Selbekks Dagen spanderer en eneste spaltemillimeter på slikt tøv, burde være overraskende - men er dessverre ikke det. Og begge aviser viser null respekt for at jeg egentlig ikke vil besvare noe som river opp de siste 10 årenes sår i en istykkerrevet familie. Nå må Dagen og VG slutte å formidle løgn om Seierskirken og Oslokirken!