KKN taler/«Kristen og humanistisk» hører sammen, men Grunnloven bør løfte frem kristendommen som basis

«Kristen og humanistisk» hører sammen, men Grunnloven bør løfte frem kristendommen som basis

Jan-Aage Torp
08. Mars 2021
«Kristen og humanistisk» hører sammen, men Grunnloven bør løfte frem kristendommen som basis

Humanisme ble i 2012 inntatt i Grunnloven som en del av Norges verdigrunnlag. 

Det heter nå i Norges Grunnlov § 2: «Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv. Denne grunnlov skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene.«

KKN beklager at vår grunnlov ble revidert med hensyn til den åndelige basis for nasjonen. Å bygge på en «kristen og humanistisk» basis er uklart. Vi hadde et mye tryggere ståsted for alle parter når vi erklærte at vår religion som nasjon er «evangelisk-luthersk». Dette sier vi selv om KKN omfatter kristne og verdibevisste mennesker av alle merkelapper, men likevel verdsetter vi en tydelig basis som gir oss alle et fundament som vi kan bygge på.

Humanisme kommer av det latinske ordet for «menneskelig», og er en bred betegnelse som uttrykker en etiskfilosofisk tilnærming som vil hegne om menneskeslektens iboende verdighet, skriver norske Wikipedia. Denne «menneskelighet» begeistrer oss.

Nær til kristendommen

Historisk har humanismen i Europa vært nært knyttet til kristendommen. De fleste humanister har vært kristne, mens den historiske koblingen mellom humanisme og ateisme er spinkel.

Filosofen og teologen Anselm av Canterbury (1033–1109) stilte i et nøkkelverk spørsmålet hvorfor Gud var blitt menneske, og besvarte det på en måte som satte menneskets relasjon til Gud i et nytt lys, og understreket viktigheten av at det kristne menneske på sin frelsesvei måtte anstrenge seg for å etterligne Gud. Fra dette ble «naturretten«» utviklet som senere skulle ha stor betydning for rettighetstenkningen i de amerikanske og franske revolusjoner og i menneskerettighetene. (ref. norske Wikipedia)

I 1800- og 1900-tallets norske kulturliv har verdikonservativ kristen humanistisk tenkning preget personer som Johan Nordahl Brun (1745-1816, luthersk biskop), Niels Treschow (1751–1833), A. H. Winsnes (1889–1972) og Eiliv Skard. Idehistorikeren Winsnes tok kraftig oppgjør med «det naturalistiske og materialistiske livssyn». 

De to fremste filosofiske skikkelser i samme retning etter Winsnes er Egil A. Wyller og Asbjørn Aarnes. Også Ronald Fangen (1895–1946) hører hjemme i den kristne humanistiske tradisjon. 

De to stifterne av Nansenskolen; Norsk Humanistisk Akademi; Kristian Schjelderup (senere biskop) og Anders Wyller hadde et kristent livssyn, men valgte agnostikeren Fridtjof Nansens navn på skolen for å vise at humanismen samler på tvers av religiøse skillelinjer.

Forvirrende «human-etikk»

Human-Etisk Forbund i Norge har ved politiske pressmidler fått en disproporsjonal rolle i det norske samfunn, og har ved å benevne seg som et «livssyn» blandet seg inn blant trossamfunnene - trolig for å sikre sine representanter betydelige økonomiske fordeler. .

I Norge og Skandinavia har begrepet sekulær humanisme vært brukt tildels sammenfallende med human-etikk.

I 2006 vedtok Human-Etisk Forbund «Norsk humanistmanifest 2006». Der heter det at «humanismen er et livssyn som setter mennesket i sentrum og fremhever den enkeltes menneskeverd, selvstendighet, ukrenkelighet og iboende verdighet. I Norge er dette livssynet også kjent som humanetikk.»

Nansenskolens Dag Hareide mener imidlertid det er problematisk å bruke begrepet humanisme om Human-Etisk Forbunds livssyn. Han uttaler at «jeg vet at Human-Etisk Forbund ser på humanisme som et livssyn, men jeg forstår ikke hvordan det er mulig. Tanken er forvirrende. Det som er interessant er om du er ateist eller troende, eller om du for eksempel har tro på nyttefilosofi eller pliktetikk. Humanismen gir ikke svar på dette, og da skjønner jeg derfor ikke hvordan humanismen kan fungere som et livssyn».

«Kristen og humanistisk»

«Kristen og humanistisk» hører sammen, men Grunnloven bør på nytt løfte frem kristendommen som basis. 

KKN vil arbeide for at Norges Grunnlov § 2 igjen skal reflektere Norges tydelige forankring i kristendommen, gjerne ved at den historiske og teologiske formuleringen om «evangelisk-luthersk» gjeninnføres som overordnet tydeliggjøring av hva «kristen og humanistisk» innebærer, som vil sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene.

Powered by Cornerstone