KKN taler/KKNs hymne: «Gud signe vårt dyre fedreland»

KKNs hymne: «Gud signe vårt dyre fedreland»

Jan-Aage Torp
03. Mars 2019
KKNs hymne: «Gud signe vårt dyre fedreland» KKNs hymne: «Gud signe vårt dyre fedreland»

KKN har fra DAG ÉN den 23. april 1993 dreid seg om å gjenetablere Norges hevdvunne kristne fundamenter, og endog etablere for første gang bibelske fundamenter som aldri var blitt etablert i vår nasjon.

En sang som vi sang på alle våre bønnefrokoster og folkemøter fra 1993 til 2003 var Elias Blix´ sang fra 1891, «Gud signe vårt dyre fedreland», opprinnelig tittel «Fedralandet». 

KKNs hymne: «Gud signe vårt dyre fedreland»Pat Robertson og Jan-Aage Torp talte i Kristiansand i 1993

Det var viktig for oss at KKN skulle kjennes ved det Gud har betrodd Norge - «det norske». Ikke minst da jeg i august-september 1993 turnerte Norge rundt med KKNs gjest, den amerikanske presidentkandidaten Pat Robertson, da markerte vi «det norske» i hvert folkemøte. Han var spesielt begeistret for denne mektige hymnen som en viktig del av den norske arven idet han samtidig minnet nordmennnene på vår arv som en erobrende vikingenasjon, og i sine taler satte han Norge i sammenheng med de nye demokratiene i Øst-Europa som hyllet kristenarven og Gudstroen. Pat Robertsons besøk viste til fulle at KKN måtte utvikle seg på norsk jord i en europeisk kontekst. For min del tonet jeg deretter ned våre amerikanske relasjoner. KKN må bygge på vår egen Gudgitte identitet - ikke fremmed import.

Da vi gjenopptok KKN-arbeidet i desember 2016, da fant vi på nytt frem denne mektige nasjonalhymnen. I 2018 sang vi den a-kapella på Bønnefrokosten den 21. april, samt på Ja til LIVET-markeringen foran Stortinget den 30. mai.

På KKNs strategisamling den 4.-5. januar 2019 sang vi den.

Igår sang vi den igjen i Porsgrunn under markeringen på Rådhustrappa idet Verdipartiet Telemark og vi forlangte at en kvinnes tre sønner blir returnert til henne av barnevernet.

Guds nærvær og allmakt ble åpenbart i stillheten under a-kapella sangen, og ordene risset seg inn i våre hjerter og tanker:

«So vakta oss, Gud, so me kann bu
I Heimen med Fred og Hyggja!»

Teologen, kirkestatsråden og salmedikteren Elias Blix (1836–1902) kunne neppe ha ant hvor stor betydning denne salmen ville få idet norske hjem i 1940 ble invadert av nazideologien, og idet ufødte babyer siden 1978 er blitt drept i mors liv i hundretusentall.

Og hvem kunne ha trodd at hjemmets «Fred og Hyggja» skulle bli istykkerrevet av barnevernet?!

KKNs hymne: «Gud signe vårt dyre fedreland»
Powered by Cornerstone