Jan-Aage Torp og Emanuel Minos avbildet sammen i Korsets Seier i september 1987

KKN ble unnfanget i en tid da nordisk kristenhet var svært preget av «de nye strømninger».

Det vakte derfor oppsikt at jeg som KKN-grunnlegger i TV-debatt i september 1993 med Vårt Lands samfunnsredaktør Erling Rimehaug tok til orde for å invitere pave Johannes Paul II til Norge som taler på et Ja-til-LIVET-møte. På den tiden hadde ikke den katolske kirke vind i seilene i Norge, og den yngre garde var slett ikke tiltrukket av en gammel kirke som den katolske.

Men jeg visste hva jeg gjorde, fordi jeg hadde drøftet dette inngående på forhånd med med-grunnlegger av KKN, Dr. Emanuel Minos. Selv om han var sterkt kritisk til en del aspekter av den romerske katolisisme, var det to ting han understreket positivt for meg: 1) Pavestolen står for livsrett og menneskeverd som ingen annen kristenleder i verden; og 2) Vi skal vise respekt for «de gamle stier». - Enten vi liker det eller ei, må vi ære den kirken som vi alle en gang var en del av, understreket han. Minos kunne ikke delta i «fellesmøter» med katolikkene, men samarbeidet gjerne om de viktige etiske utfordringer i vår tid, slik T. B. Barratt. også gjorde.

Jeg lyttet - og jeg lærte.

For Emanuel Minos var Jeremia 6:16 en bærebjelke i hans tenkning:

«Så sier Herren: Still dere på veiene og se! Spør etter de gamle stiene, etter veien til det gode! Gå på den, så skal dere finne hvile for deres liv».

Tilbake i Pinsebevegelsen

Men Emanuel var ikke fornøyd bare med at jeg viste respekt for katolikkene. Han ville også ha meg tilbake til Pinsebevegelsen, som jeg hadde forlatt i januar 1990. Han var overbevist om at Gud selv hadde gitt et mandat til pinsegrunnleggerne i Norge og Sverige, T. B. Barratt og Lewi Pethrus, som de etterfølgende generasjoner av pinseerfaringen ikke skulle forlate.

I november 1994 så Emanuel Minos endelig muligheten til å få meg tilbake i folden. I løpet av de neste to måneder arrangerte han flere møter i sitt hjem der fru Aase serverte deilige smørbrød: Først med eldsterådet i SentrumKirken på Strømmen som jeg hadde forlatt i januar 1990; dernest flere møter med pinselederne Thoralf Gilbrant, Morgan Kornmo og Hans Svartdahl; og til slutt med ordstyrerne for Pinsebevegelsens predikantkonferanse i Filadelfia Oslo som skulle holdes i februar 1995. Der fikk Emanuel oppleve at Pinsebevegelsen tok meg inn i varmen igjen. Men ikke bare meg som predikant, men også Seierskirken som jeg hadde grunnlagt i februar 1990.

Dette var meget viktig for Emanuel. Men ikke bare Pinsebevegelsen som sådan: Han var også overbevist om den enestående åndelige rolle som selve Menigheten Filadelfia Oslo har, samt pinseavisen Korsets Seier. 

KrF, Dagen og Vårt Land

Utenom Pinsebevegelsen hadde Emanuel Minos den samme troskap mot Kristelig Folkeparti som det politiske redskap. Han ville aldri akseptere de nye, alternative kristelige partidannelser. Han talte strengt til KrFs ledere mang en gang, men han ville aldri vurdere noe annet parti enn KrF.

Dessuten hadde han den samme troskap mot de hevdvunne kristne avisene Vårt Land og Dagen. Da Finn Jarle Sæle fikk sparken som redaktør av Dagen i 1999, valgte likevel Minos å være tro mot Dagen. Han sørget endog for at Dagens administrerende direktør Thorleif Belt i 2001 rykket inn store helsides egenannonser i avisen Dagen for den gamle avisbastionen der Emanuel Minos, Ludvig Karlsen og Jan-Aage Torp kom med støtteerklæringer til avisen. Ni år etter at Norge Idag ble grunnlagt, takket endelig Emanuel Minos i 2008 ja til innbydelsen om å tale på den nye avisens sommerstevne. Den gangen var jeg også invitert som taler, og det var merkbart at Minos´ besøk var svært viktig for Finn Jarle Sæle. Jeg gledet meg på hans vegne.

Emanuel Minos anerkjente tidlig TV Visjon Norge fordi der var det ingen andre som hadde gått opp tv-stien før. Dessuten var han begeistret for Jan Hanvolds tydelige betoning av de hevdvunne bibelske verdier i lys av endetiden.

KKN fortsetter

KKN utvikler seg videre og fortsetter i samme ånd som Emanuel Minos lærte oss. Derfor samarbeider vi med de mange nye initiativene. Men først sier vi: «Spør etter de gamle stiene!»