Jeg var medlem av Kristelig Folkeparti gjennom hele 1990-tallet, og spilte en viss rolle for gode valgresultater den gangen. Men halvveis i Bondeviks tid som statsminister (1997-2005) fikk jeg nok. Jeg syns partiets ledere brydde seg lite om de solide grunnvoller, så jeg meldte meg ut.
I 2009 fikk et bittelite kristelig parti (Kristent Samlingsparti) meg til å stille som listetopp i Oslo, men jeg var sjanseløs, selv om jeg fikk fantastisk mediadekning med en rekke toppoppslag i rikskanalenes hovedsendinger.
Jeg lærte av 2009-valget at det er krevende å bygge opp et nytt parti. Min hovedrival i Oslo, KrFs Hans Olav Syversen, imponerte meg, så jeg meldte meg på nytt inn i KrF.
Jeg er ikke helhjertet KrF-medlem. Jeg stemmer på Syversen fra KrF i hovedstaden.
Men det finnes gode kandidater i flere partier.
Bruk vett og forstand!