Det livsfarlige barnevernet

Barnevernets misbruk av akuttvedtak ved omsorgsovertagelse har gjort det til barneødeleggeren. Ikke rart at Tsjekkias president tar i bruk nazi-karakteristikker for å uttrykke sin avsky, og at sanne kristne og ekte humanister verden over marsjerer mot norske ambassader og konsulater.

Da ordningen med akuttvedtak ble innført var forutsetningen at det ville gjøres i ca 10 prosent av tilfellene. Ifølge velrenommerte advokater har dette eskalert til vel 80 prosent.

Den himmelropende urettferdighet har ført til omgjøringer av overtagelsesvedtak i rettsapparatet. Foreldre vinner stadig oftere over barneverntjenesten, viser statistikken for akuttsaker. Rundt 50 prosent, sies det. Problemet er at da er store skader allerede påført barn og foreldre, og tiden har forsterket traumene.

Seirene har nok en sammenheng med den store oppmerksomhet norsk barnevern har fått den siste tiden. Her må vi rope mer og smartere.

Egentlig bør vi være på vakt mot norsk barnevern. De ideologiske føringer som er blitt podet inn i våre barnevernspedagoger, skolelærere, barneskolens helsepersonell, og psykologer gjennom årtier doserer at «profesjonelt vern» er bedre enn «foreldrevern». Gjennom minst 45 år har denne hjernevasken pågått etter ideologiseringen sv sosialvitenskapene på 1960-tallet. Og pinsevenner og kirkens folk har nikket og sagt amen.

Men John Alvheim sa NEI allerede for 20 år siden, endog da han var leder for Stortingets sosialkomite. Han formulerte 10 bud til dem som kommer i søkelyset til barnevernet.

La oss gjøre som Alvheim: Rope og arbeide!