KKN taler/Lederens notater/Wittgenstein, det moderne Europas ledende kristne filosof: Feiring og Minnesmerke i Skjolden

Wittgenstein, det moderne Europas ledende kristne filosof: Feiring og Minnesmerke i Skjolden

Jan-Aage Torp
17. November 2018
Wittgenstein, det moderne Europas ledende kristne filosof: Feiring og Minnesmerke i SkjoldenLudwig Wittgenstein, Swansea 1947 (Foto: Ben Richards) Wittgenstein, det moderne Europas ledende kristne filosof: Feiring og Minnesmerke i SkjoldenDet opprinnelege Wittgensteinhuset (Foto: Ben Richards) Wittgenstein, det moderne Europas ledende kristne filosof: Feiring og Minnesmerke i Skjolden Wittgenstein, det moderne Europas ledende kristne filosof: Feiring og Minnesmerke i Skjolden Wittgenstein, det moderne Europas ledende kristne filosof: Feiring og Minnesmerke i Skjolden

Den 20.-21. juni 2019 feires en av Europas ledende filosofer, østerrikeren Ludwig Wittgenstein fra Wien (1889–1951), i Skjolden i Sogn & Fjordane ved åpningen av «Wittgensteinhuset».

Under mottagelsen ved Østerrikes nasjonaldag for tre uker siden hjemme hos Østerrikes ambassadør Dr. Wilhelm M. Donko og hans hustru Yan, møtte Aina & jeg sivilingeniør Trygve Martinussen, som er styremedlem i «Stiftinga Wittgenstein i Skjolden» (SWiS). Da han oppdaget min interesse for Wittgenstein, inviterte han oss sporenstreks til verdensbegivenheten i bittelille Skjolden.

Koblingen med Wittgenstein

Hva er så koblingen mellom Skjolden og Wittgenstein?

Høsten 1913, 24 år gammel, brøt Ludwig Wittgenstein opp fra det akademiske livet i Cambridge og dro til Norge for å få ro til å arbeide med logikken.

Han rettet en forespørsel til den østerrikske konsul i Bergen – Jakob Valentin Kroepelien jr. – om å finne en stille og rolig plass der han kunne få arbeidsro. Wittgenstein ønsket å være langt fra folk og så utilgjengelig som mulig. Kroepelien sendte forespørselen til Halvard Drægni som drev saftfabrikk i Skjolden. Her fikk Wittgenstein bo i huset til Drægnis søster som var gift med poståpner Hans Klingenberg, hvor han gjorde forarbeidene til det første hovedverket hans som senere fikk navnet «Tractatus Logico-Philosophicus» (1921).

Våren 1914 satte Wittgenstein igang arbeid med å få bygget hus i Skjolden, innerst i Sognefjorden, som er Norges lengste fjord med sine 205 km. Han hadde skaffet seg en tomt på en berghylle 30 meter over Eidsvatnets nordende som bare er noen hundre meter fra fjordbunnen. Et hus på 7x8 meter ble oppført i tømmer. Byggingen pågikk mens Wittgenstein var hjemme i Wien på sommerferie, men på grunn av verdenskrigen som brøt ut i juli måned, kom han ikke tilbake til Skjolden om høsten slik han hadde planlagt. Halvard Drægni sørget for at byggearbeidet ble fullført for midler Wittgenstein sendte ham.

Wittgenstein hadde seks kortere og lengre opphold i Skjolden mellom 1913 og 1950. I 1921 bodde han for første gang i huset som på folkemunne ble kalt «Østerrike». Sine lengste opphold i Skjolden hadde han i årene 1936-37 – tilsammen 15 måneder, og han bodde da i huset ved Eidsvatnet mens han arbeidet med filosofiske spørsmål. Arbeidene fra denne tiden ble først utgitt etter hans død.

I et brev til Moore i 1936 skrev Wittgenstein om Skjolden:

«Jeg tror virkelig at det var det rette å komme hit. Takk Gud! Jeg kan ikke forestille meg at jeg kunne ha arbeidet noe annet sted som jeg har gjort her. Det er det rolige, kanskje det vidunderlige landskap. Jeg mener: Det er rolig alvor.»

I 1957 ble huset flyttet til Bolstad i Skjolden. Her har det stått til nå, benyttet som fritidsbolig, men i noe endret form og kledt med eternittplater.

I 2016 kjøpte Luster kommune den opprinnelige tomta, og Stiftinga Wittgenstein i Skjolden (SWiS) var blitt etablert i 2014. Huset skal tilbake til den intakte grunnmuren, og åpningen skjer den 20.-21. juni 2019.

Wittgenstein, det moderne Europas ledende kristne filosof: Feiring og Minnesmerke i Skjolden Wittgenstein, det moderne Europas ledende kristne filosof: Feiring og Minnesmerke i Skjolden

Den kristne filosofen Wittgenstein

Wittgenstein, det moderne Europas ledende kristne filosof: Feiring og Minnesmerke i SkjoldenSommeren 1920 (Wittgenstein er nummer to fra høyre)

Ludwig Wittgenstein var en av de største filosofene på 1900-talet. Med de to verkene «Tractatus Logico-Philosopichus» (1921) og «Filosofiske undersøkelser» (1953) har han vært retningsgivende for blant annet logikk og språkfilosofi.

Han presenterte svært tungt tilgjengeleg filosofi der filologi sto sentralt, og fengslet intellektuelle over et vidt fagspekter.

Hans mest velkjente utsagn er: 

«Det vi ikke kan tale om, må vi forbigå i taushet.»

Dette sitatet er blitt brukt av agnostikere og ateister til å betone at vi kan ikke og bør ikke tale om Gud.

Viste respekt for troen 

Wittgenstein ble oppfostret i et romersk-katolsk hjem i Wien, og vurderte flere ganger å bli munk, og han forble gudfryktig i sin søken i troens verden gjennom hele livet. 

Wittgenstein var en stor beundrer av Augustin, og han henviste ofte til denne kirkefader. Dette er nokså bemerkelsesverdig for en filosof som kan ansees som grunnleggeren av den analytiske filosofiske tradisjon.

Det er interessant at Wittgenstein en gang sa i en samtale: 

«Jeg er ikke et religiøst menneske, men jeg kan ikke la være å se hvert problem utfra et religiøst synspunkt» (ref R. Rhees (1970), «Discussions of Wittgenstein», Routledge and Kegan Paul, 94).

I sine dagbøker skriver han mer enn en gang om Gud og livets mening. Det er en rekke henvisninger til innflytelsesrike kristne som apostelen Paulus, Blaise Pascal, John Bunyan, Søren Kierkegaard og Karl Barth, og introduksjonen til hans «Filosofiske bemerkninger» (1930) inneholder den slående bemerkningen: 

«Jeg må si at denne boken er skrevet til Guds ære.» 

På den annen side spiller ikke religiøse temaer en stor rolle i hans akademiske skrifter, til tross for enkelte bemerkninger. 

Den yngre Wittgenstein sa at Gud åpenbarer seg ikke i verden. Etter som det ikke er faktagrunnlag for religionen, er den uvitenskapelig. Dette betyr at, selv om religion viser seg frem og manifesterer seg, kan den ikke snakkes om.

Den tidlige Wittgensteins syn på religion kan oppsummeres slik: 

Religion er den ikke-vitenskapelige U-uttalelighet!

Ikke desto mindre hevdet han:

Det usanselige ved religion er selve essensen, og ønsket om å si noe om livets endegyldige mening, bør respekteres.

Wittgenstein demonstrerte også i sine senere år en dyp respekt for Gud og det guddommelige.

Åpning og markering

Det blir en storstilt åpning av Wittgensteinhuset i Skjolden den 20.-21. juni.

De  tre universitetene i Berlin, Manchester og Cambridge har gått sammen for å støtte opp under gjenreisningen av huset i Skjolden fordi de alle er tilknyttet Wittgenstein. Alle tre universiteter blir representert under åpningen.

Det foreløpige programmet og informasjonen kan leses på den vedlagte pdf-filen nedenfor.

Powered by Cornerstone