KKN taler/Lederens notater/Støtte til barnehjem og kampanjer i fattige land

Støtte til barnehjem og kampanjer i fattige land

Jan-Aage Torp
18. November 2018
Støtte til barnehjem og kampanjer i fattige landJeg ber for folk i India i 1996

I 1996 lærte jeg en lekse som har hjulpet meg siden: Jeg ble invitert til å preke på kampanjer i India.

La meg si med en gang: Jeg har ikke vært tilbake siden, og det har sine konkrete grunner.

Men i den nærmeste fremtid skal jeg tilbake, fordi jeg har fått troverdige innbydelser som ikke er fra predikanter og kirker.

I 16 dager i august 1996 reiste jeg og mitt norske team på åtte personer til en rekke byer i Indias fattigste delstat, Andhra Pradesh, hvor vi forkynte Guds ord, ba for syke, og velsignet mennesker. Det var en fantastisk opplevelse som ga mersmak.

Men en dag fikk jeg en henvendelse fra mitt vertskap om det forestående pastorseminaret som jeg skulle tale på. Pastor-verten spurte meg: Hvor mange deltagere vil du ha? 200, 500, 1000, eller flere? Jeg kikket forundret på ham og sa: Hva mener du? Han svarte: Hvis du betaler mer, så får du flere deltagere. Jeg ristet på hodet og sa: Jeg trodde predikantene kommer fordi de er hungrige etter Gud, men du skisserer at du arrangerer for å få penger.... Pastor-verten smilte godt, og fastslo: Vekkelse koster penger!

Selv om jeg er enig i at vekkelse koster penger, bestemte jeg meg da for at jeg aldri mer skulle ta imot en innbydelse hvis det luktet profitt av det. Dette har hjulpet meg siden.

Jeg har predikant-kollegaer i mange land som med godt hjerte og åpne øyne gir økonomisk støtte til barnehjem i fattige land. Ofte uvitende om hvllket profitt-system de lar seg misbruke av. Det kan være ett barnehjem, men som har ulike navn, ulike navneskilt settes opp for fotosesjoner med ulike donorer. Ett barnehjem kan egentlig presenteres av de stedlige eiere som dusinvis av ulike barnehjem, og de stedlige eierne håver inn godtroende vestlige dollar, euro og kroner.

Jeg tror på nødhjelp, og helst ikke-statlig. Men skal vi avhjelpe nøden, må vi kjenne menneskene personlig. Jeg formidler ikke en krone, euro eller dollar uten at jeg selv besøker og gransker hver mottager. Derfor driver vi nesten ikke som formidler til nødhjelp for tiden. Det har vi ikke kapasitet til. Det eneste vi gjør, er å formidle beskjedne summer til ett konkret prosjekt i ett land som vi kjenner meget godt.

Min gode, aktede venn og kollega, Svein-Magne Pedersen, hjelper tusenvis av mennesker i Norge med fantastiske resultater. Han er kommet under angrep av VG & Co på grunn av mangelfull innsikt i stedlige forhold i India som han har samlet inn penger til. At Kristelig Folkepartis partileder Knut Arild Hareide synker så dypt at han kaster seg på bølgen av ondsinnet kritikk av Svein-Magne Pedersen - «ja, det er bare vondt...»! Hareide burde holde seg for god til slikt. Hareide hopper elegant inn i nedbrytende arrangementer som Pride, men gjør mageplask inn i kritikken av en hedersmann! Hareides tid som partileder bør definitivt være forbi. At Svein-Magne har samlet inn i god tro, er det ingen tvil om. Og han lærer, som vi alle gjør, som den hedersmann han er!

Vekkelse koster penger, og nødhjelp likeså. Men vit hvem som mottar pengene.

Powered by Cornerstone