KKN taler/Lederens notater/Øyvind Fragells glede - og tårer

Øyvind Fragells glede - og tårer

Jan-Aage Torp
30. Juni 2018
Øyvind Fragells glede - og tårer Øyvind Fragells glede - og tårer«Håndbok til Det nye testamentet» av Egil Strand (1972) Øyvind Fragells glede - og tårer

Øyvind Fragell (1914-1993) var en skattet forkynner i norsk pinsebevegelse. Fremfor alt vil han alltid bli husket som sangforfatter. Sanger som Jeg løfter mine øyne og Sjelen den trenger til hvile (Mitt eneste håp) er for lengst blitt skatter i vår kristne musikkarv.

For meg har alltid Sjelen den trenger til hvile vært favoritten.

Jeg hadde gleden av å samtale noen ganger med Øyvind Fragell. Den første samtalen var uforglemmelig.

Egil Strand

Denne første samtalen skjedde på vinteren 1975 da jeg hadde kommet tilbake til Jesus etter frafallet som varte i halvannet år da jeg søkte etter mening og aksept i Human-Etisk Forbund (HEF).

De månedene da jeg valgte å gå fra Filadelfia-siden av St. Olavsgaten og over til HEF-siden av den samme gaten, var på ingen måte bortkastede. Jeg lærte mye, ikke minst om de flotte menneskene som jeg møtte der, men også om meningsløsheten som fylte HEF-huset og HEF-arrangementene.

Men da jeg «kom hjem», åndelig talt, i påsken 1974, var det hjertegodt.

En av dem som gledet seg mest, sammen med mamma & pappa, var Egil Strand, sjefredaktøren av Korsets Seier gjennom en årrekke. Strand var en sann intellektuell, og var til hjelp for mange gjennom troskrisene. Han hjalp meg gjennom mange viktige spørsmål i de to-tre årene etter at jeg «kom hjem». Mange ganger besøkte jeg ham i hans hjem med de velfylte bokhyllene. Han ga meg et eksemplar av sin bok: «Håndbok til Det nye testamentet» som var til uvurderlig hjelp i mange år. Mange av mine prekenutkast ble sjekket opp mot Strands håndbok før prekenen ble avlevert. 

Uforglemmelig

Denne vinterdagen i 1975 tok Egil Strand meg med for å møte hans venn, Øyvind Fragell, som hadde ytret ønske om å møte 17-årige Jan-Aage. Han hadde fattet håp og mot da han hørte hva som hadde skjedd med meg.

Vi møttes i Filadelfias underetasje der det var lunsjrom for forlagsvirksomheten og menigheten.

Da jeg fortalte min historie, gledet Fragell seg åpenlyst.

Men da han fortalte om alt som hadde rammet ham og «min Jesus», da gråt han. Han gjentok og gjentok: «Jeg kan ikke begripe hvorfor og hvordan dette kunne skje....»

«Svermeriets farer»

Han lot meg også låne sitt hefte som han hadde forfattet 19 år før vi møttes - i 1956 - «Svermeriets farer i sjelesorg og helbredelsesvirksomhet», der han hadde satt søkelyset på usunnheter, særskilt i Aage Samuelsens tjeneste som hadde splittet den norske Pinsebevegelsen den gangen. Men et tilnærmet samlet lederskap i bevegelsen tok et oppgjør med Broder Aage, og Øyvind Fragells hefte uttrykte kloke tanker som samsvarte med bevegelsens øvrige ledere, og skrevet med hans følsomme penn. Han var forstander i Evangeliesalen Lillehammer den gangen, som hadde vært en av Pinsebevegelsens toneangivende menigheter gjennom mange år som åsted for de årlige landsstevnene, og han etterfulgte brødrene Ragnvald og Arne Frøyshov som forstander, så hans ord ble lagt merke til.

Jeg husker spesielt at han lånte meg dette heftet fordi han formante meg til ikke å misbruke hans tanker til ødeleggende kritikk. «Vi må behandle vennene på en vennlig måte», sa han og nevnte navnene på et par norske forkynnere idet han understreket: «Det er bare ubetenksomhet.»

Fragells tårer glemmer jeg aldri.

For de innvidde i pinsevekkelsens historie og i nåtidens samfunnsdebatt, trenger mine minner ingen utdypning. Alle skjønner. 

Jeg gråt med Øyvind Fragell.

Fortsatt gråter jeg midt i all den meningsfylde og glede jeg opplever.

Powered by Cornerstone