Historisk feiring - men et skarpt oppgjør med barnevernet

Jan-Aage Torp
30. Mai 2017

Det er stor glede i Norge og utlandet over Kristen Koalisjon Norges tildeling av Familievern-prisen 2017 til familien Marius & Ruth Bodnariu med 5 barn. Tildelingen er betimelig. Familien Bodnariu har håndtert kampen på en forbilledlig måte med verdensvid støtte. Nå vil vi ære og takke dem - i Norge!

Historisk feiring - men et skarpt oppgjør med barnevernet

Men feiringen har et alvorlig bakteppe, nemlig barnevernet - med de ideologiske føringer og påvirkningskrefter som ligger bak.

For tiden er 9 - NI - saker mot Kongeriket Norge vedrørende barnevernet klare til behandling i Den europeiske menneskerettighetsdomstol i Strasbourg. 

Allerede for 21 år siden ble Norge dømt i EMD i Strasbourg for saken om mamma Adele Johansen og datteren Signe Malene. Barnevernet nektet å akseptere dommen, og ville ikke en gang høre på professor i juss ved Universitetet i Oslo, Carl August Fleischer, som er Norges fremste ekspert på folkerett. Vi må akseptere EMD, sa Fleischer i retten der han var sakkyndig vitne. Men barnevernet vet visst alltid best....

Vår påstand er at barnevernet må totalt reformeres, og noe helt nytt må bygges opp for å verne om familien og barna!

Det er slett ikke bare likheter mellom systemene i Sovjet og DDR og dagens norske barnevern, men de virkelige føringer finner man fra 1800-tallets biologi i Tyskland som var verdensledende på den tiden. Det utviklet seg en «behaviorisme» og «determinisme» som skapte de kvasivitenskapene som idag går under navnet psykologi. Veldig få kliniske psykologer driver idag med faktisk vitenskap, men med personlige vurderinger. Behaviorismen ble utviklet som en reaksjon mot 1800-tallets «biologisme», som var dels feiloppfatning av hvordan biologi er.  Behaviorismen er nyere. Det den har til felles med den gamle biologismen, er determinisme. Ledende biologi på 1800-tallet trodde på enkel determinisme på biologisk basis, behavioristene trodde på enkel determinisme på miljø-basis. (Ref: Professor Marianne Haslev Skånland)

Under tysk biologi og determinisme på 1880-tallet utviklet det seg tanker som passet som hånd i hanske med nazismen. Hvorfor ble jødene foraktet? Jo, blant annet fordi de flyttet fra sted til sted. Man ville ha en ren rase. I Norge førte dette også til forsøket på utrenskningen av taterne. 

Et begrep som brukes i utstrakt grad idag i barnevernets vurdering av foreldres egnethet som foreldre, er «vagabondering» (jfr omstreifere). Barnevernet tar ofte barn fra foreldre som etter barneverns-ansattes vurderinger «flytter for mye». I vår menighet i Oslo hjelper vi for tiden en familie som trakasseres av barnevernet på grunn av dette. 

«Vagabondering» var et begrep allerede da nazistene rensket ut jøder, og nordmenn gjorde nesten det samme med tatere.

Koblet med den tyske 1800-talls ideologien kom begrepet «Blut und Boden»som var en ideologisk retning og et politisk uttrykk som ble slagord i den tyske, nasjonalsosialistiske propagandaen før og under andre verdenskrig, og som la grunnlaget for tenkningen om at det er legitimt med repatriering, etnisk renskning og utryddelse. 

Den norske sosionom, dr. philos. Kari Killén har foret norsk barneverns-utdanning med familiefiendtlige teorier, og ingen må tro at hun plutselig har endret syn på sine eldre dager bare fordi den ene barneverns-tragedien etter den andre rulles opp. Hun må faktisk være ydmyk nok til å beklage offentlig mange av sine hasardiøse teorier før vi kan anbefale samarbeid med henne.

Det er kommet familie-fiendtlige lærebøker som er enerådende i barneverns-utdanningen som Einar Aadlands «Etikk for helse- og sosialarbeidarar» (Samlaget 1998), Jan Storøs «Miljøarbeid i barnevernet. Systematikk og refleksjon» (Universitetsforlaget 2010), Øyvind Kvellos «Barn i risiko» (Gyldendal akademisk 2015) m.fl.

Disse bøkene inneholder rene oppskrifter på hvordan man skal ta barna fra foreldrene, og er blant de viktigste årsaker til det sterkt økende antall omsorgsovertagelser som er påført familier av barnevernet gjennom de siste årene. Uerfarne ungdommer som tar seg en tre-årig utdanning som barneverns-pedagoger har lite å stille opp med når de møter denne ensidighet og hjernevask.

Fosterhjems-industrien er faktisk nettopp det - en industri. 

En rekke historier er blitt presentert i norske medier nylig som viser at det finnes en omfattende, pengesterk «fosterhjems-industri».

I mange norske hjem bor det barn og ungdom som i noen tilfeller har fått et bedre liv hos «fosterforeldre», men i mange tilfeller ikke. Og deres egentlige familie er blitt revet i filler.

Mange av disse fosterforeldrene har mer eller mindre bevisst latt seg rekruttere til en oppgave som av og til ga nødvendig hjelp, men ikke rent sjeldent er i sammenheng med en feilaktig analyse av umodne barneverns-ansatte som kun vet hva de fikk dosert fra sine kvasivitenskapelige lærere.

Vi tror det er mange gode mennesker som har latt seg rekruttere som fosterforeldre, og vi trenger gode løsninger når barn er ofre for grov vold, reell forsømmelse, og omfattende narkotika og andre rusmidler.

Vi vil advare mot at vi bruker hatefulle ord i denne kampen.

Historisk feiring - men et skarpt oppgjør med barnevernetCarl I. Hagen og John Alvheim

La oss unngå lettsindig bruk av ord som nazisme, gestapo osv, selv om de er aldri så kommuniserbare. Mange av de barneverns-ansatte er ofre for et system som de har problemer med å komme ut av.

Vi vinner denne kampen ved saklig debatt, resolutt opptreden, og Kristi sannhet og kjærlighet. Her har familien Bodnariu vist veien!

Avdøde John Alvheim og Frp-nestor Carl I. Hagens kraftige oppgjør med barnevernet gjennom sitt Dokument 8-forslag i Stortinget i 1995 viser også vei:

«tiltak for å gjenopprette tilliten til et barnevern i tillitskrise».

Hagen og Alvheim ble avvist av Stortinget.

Det er tragisk at 22 år har gått, og problemene med barnevernet er blitt betydelig mer omfattende. Nok er nok!

Powered by Cornerstone