Anita Apelthun Sæle: Krigen mot familien i Europa
Anita Apelthun Sæle ble oversatt til engelsk av Aina Torp (Foto: KKN)
Denne talen ble holdt av Anita Apelthun Sæle på lørdag under KKNs Familievernpris-symposium:
Vet du at 40 prosent av alle tyske kvinner på 40 år, har valgt bort barn?
De ønsker ikke å ha barn.
De vil ikke ha forpliktelser.
De vil ikke bli bundet.
De velger frihet.
Til å dyrke seg selv.
De velger karriere.
Og null barn.
Det er mest de velutdannede,
kunstnere og kulturelle.
Men når de blir 90 år, da trenger de noen til å hjelpe seg. Da trenger de omsorg. Men vil det da være noen for dem?
«40 dager for livet» er en nydelig organisasjon som slåss «Ja til livet»-kampen på en ny og vakker måte.
Takk til Jan Aage og Aina Torp, for at dere brakte så mange kunn-skapsrike, dedikerte, innflytelsesrike mennesker hit, slik at vi kan få vite mer om hva som skjer i Europa.
For forandring er nødvendig.
I fremtidens Europa vil nemlig de fleste ikke ha noen slekt. Etter at foreldrene er døde, har de ingen søsken, ingen søskenbarn, ingen onkler eller tanter, og altså ingen barn.
Fremmedgjøringen blir total.
Dette har ikke menneskeheten
opplevd før. Ikke siden Gud velsignet oss og sa: Bli mange, og oppfyll jorden.
Jo, vi er blitt mange.
Men ... edelt er mennesket,
jorden er rik,
finnes her nød og sorg,
skyldes det svik. (Nordahl Grieg)
Demografien – er det som kan knekke velferdssamfunnet.
Om få år vil vi ikke først og fremst mangle penger, men hender til å gjøre jobbene. For de som skulle ta vare på bestemor, dra omsorg for pjokken, stå på i produksjonen, – de er abortert bort. Vi aborterer bort fremtiden.
Vi utsletter Europa, mens Nigeria overtar. Reproduksjon er på 1,59 i Norge. Stabilitet krever 2,1. Og det er distriktsnorge som blir tømt for unge.
Berthold Grünféldt sa det klart til meg i en debatt en gang: – Ja, så la oss innrømme det. Å ta abort er å drepe et menneske, men det forandrer ikke mitt syn på saken:
Da forsvant mine illusjoner om den gode viljen. At opplysning var nok.
Det er bønn som er redningen.
Og forkynnelsen av Guds klare ord.
Forkynnelsen av at menneskeverdet er ukrenkelig fordi mennesket er skapt i Guds bilde. Formidle det faktum – at hadde du ikke menneskeverd som et vidunderlig lite barn i mors liv, ja, så har du aldri fått det.
Det er vårt eget menneskeverd vi slåss for når vi taler de minste små, de stemmeløse sin sak.
Og dersom vi ikke holder menneskeverdet høyt, vil det plukkes fra oss. Først fra de miste små. De uten stemme. Så fra de svake og syke, så fra de gamle, unyttige.
Dødssamfunnet som abortvirkeligheten fremmer, vil bli konsekvensrikt. For de som aborterte sitt barn, og for oss som lever i dag.
Vi lever i en underlig tid.
Selv biologiske sannheter blir satt spørsmålstegn ved.
Når en, etter sigende, ikke kan vite om en er mann eller kvinne, da er virkelig vanviddet løs. Da har en forlatt vitenskap, rasjonalitet og fornuft.
Og hva har en da? Hva som helst, er jeg redd. Vi er på full fart bort fra vår rasjonelle, kristne kulturarv. Hvitt kan erklæres for svart.
Vi må be og arbeide for å gjenreise vår judeokristne arv. Den har gitt liv og frihet til millioner av mennesker. Og der denne virkelighetsforståelsen skaper samfunnet, kan verdens undertrykte få ly.
Ingen merkelig uforståelig, ulogisk woke-ideologi vil skape frie samfunn. De ti bud har aldri vært en tvangstrøye, men en helsetrøye for land og folk.
Vi må ikke gi opp kampen for familien, grunncellen Gud gav oss – for å lykkes som mennesker.
Og: For livet skal vi slåss, så lenge det går blod igjennom oss.
