Uttalelser/Bokanmeldelse for Norge Idag - En menighet svarer avisen Dagen

Bokanmeldelse for Norge Idag - En menighet svarer avisen Dagen

Jan-Aage Torp
28. November 2017

Når mennesker opplever konflikter, gjelder det å legge grunnlaget for en samtale, basert på substans og sindige argumenter. Dette gjør pastor Rune Gravdal i Sannhetens Ord Bibelsenter, Slemmestad i boken «Det kom som en bombe,» som er utgitt på Frihet Forlag.

En anmeldelse av en slik bok må vurdere om boken bidrar til samtale, og det forsøker vi her.

Bokanmeldelse for Norge Idag - En menighet svarer avisen Dagen Bokanmeldelse for Norge Idag - En menighet svarer avisen DagenForfatteren Rune Gravdal er pastor i Sannhetens Ord Bibelsenter, Slemmestad

«Avisen Dagen brakte i 2016 sterke beskyldninger om menigheten og privatpersoner i menigheten. Dette ble en utløsende årsak til at vi nå fant det nødvendig å skrive denne boken. Vi ønsker å bringe informasjon som kan være med å gi et mer helhetlig bilde av Sannhetens Ord», heter det i menighetens presentasjon.

Først og fremst tegnes bildet av en «vanlig» menighet med medlemmer som utviser omsorg for hverandre, og med engasjement for jødene og Israel, for forfulgte kristne i inn- og utland, samt for misjonen.

Forfatter Rune Gravdal beskriver menighetens ordinære virksomhet der barn, familier, bønn og lovsang spiller en avgjørende rolle, og boken forteller hvordan menigheten ledes. Vitnesbyrdene fra medlemmer gjør inntrykk. Her er det lengselen etter Gud og Hans nærvær som skinner tydelig igjennom.

Konflikten rundt Sannhetens Ord ligger 20 år tilbake i tid, og den eskalerte i 2003 da menigheten ble utsatt for et bombeangrep (!), og ryktene og anklagene mot menigheten har versert gjennom de kristelige aviser Vårt Land og siden 2016 også i Dagen, samt i landets profane medier.

Det er ikke lett å skrive om denne konflikten fordi så mange personer som vi elsker er involvert på begge sider.

Leiv Wellerop er en mann vi akter høyt i Norge IDAG, og han var i mange år medlem og forsvarer av Sannhetens Ord. Nå er han kritisk, ifølge oppslag i avisen Dagen.

Men i Rune Gravdals bok tegnes et sympatisk bilde av Israels-generalen Wellerop.

Som bokanmelder har vi ingen problemer med å respektere at Wellerop har endret syn. Det bør han og Sannhetens Ord kunne leve godt med. Gravdal presenterer Wellerops endrede syn, og ankepunktene fra en gruppe av tidligere medlemmer, samt ledere i noen nabomenigheter. Sentralt står anklager om at familier er blitt splittet på grunn av lojalitet til menigheten.

På den andre siden står pastorer som Bjørn Olav Hansen, Frank Søgaard, David Østby og Gordon Tobiassen.

I tillegg presenteres anklagene fra anti-kristelige miljøer som går på selve evangeliet.

Familie-konflikter i menigheter er blitt en ny sjanger i kristelige medier, synes det som. Min egen historie er velkjent. Vi bør ikke rette ensidige anklager i slike saker. Alltid har sakene to sider – minst.

Det spesielle med Sannhetens Ord-historien er at de var i negativ forstand «forut for sin tid». Det er først i 2016 at «brente barn» og «familie-konflikter» er blitt store mediesaker. I 1998 var det ikke så lett å forstå at slikt kunne skje, men i 2017 er det blitt alminneliggjort dessverre.

Det er også bemerkelsesverdig at Sannhetens Ord Bibelsenter er kommet igjennom et tyve år langt mediakjør som en tilnærmet forenet menighet, til tross for noen smertefulle utmeldelser. Da Aftenposten satte igang sitt voldsomme mediekjør mot Guds Lam Menighet i Oslo for 12-15 år siden, førte dette til full nedleggelse. Her kan kristenNorge lære hvordan man kommer igjennom langvarige krisetider. Lederskapet i Sannhetens Ord har stått samlet gjennom alt. Mellom linjene er det dette som Rune Gravdal beskriver.

Boken tar et kraftig oppgjør med de kristelige mediers rolle og ansvar, og spesielt avisen Dagen.

Rune Gravdal skriver om Dagenjournalist Birgit Opheims vurdering 31. desember 2016 om hvorvidt de hadde «lyktes» med det massive negative fokuset på Slemmestadmenigheten:

«Når Dagen på nyttårsaften 2016 gjorde opp status på om de lyktes eller ei med Sannhetens Ord-saken, konkluderte de følgende:

«Vi må også spørre: Har det ført til noe? Det er vanskelig å si. Vi ønsket å finne ut hva som er sant om Sannhetens Ord. Det viste seg å være vanskelig, når vi ikke fikk muligheten til å stille menigheten de spørsmålene vi ønsket».»

Gravdal retter sviende kritikk mot Dagen:

«Det fremstår som lite troverdig at Dagen ønsket å finne ut sannheten om Sannhetens Ord, tatt i betraktning deres valg om å finne ut av dette uten vår medvirkning. De sier selv at det ble vanskelig for dem å finne ut sannheten om oss fordi de ikke fikk mulighet til å stille oss de spørsmålene de ønsket. Dagen fikk stilt mange spørsmål til oss da medierunden var i gang, men de fikk ikke mange svar. Spørsmålene de stilte, var av en slik art at det var nytteløst å komme med kortfattede svar i avisen. De fleste spørsmålene ville kreve lengre forklaringer, og mange av dem kunne vi ikke besvare på grunn av taushetsplikten. Det dreide seg om de samme påstandene som vi møtte i 2003–2004. Historiene gikk på de samme sakene, og det var i så måte «intet nytt under solen».

Vi håper og tror at «Det kom som en bombe» kan ha en positiv virkning ved at menigheten har fått fortalt sin helhetlige historie, og ikke er avspist med kjappe kommentarer til medias konflikt-jag. Hvis de kristelige aviser Dagen og Vårt Land opptrer edruelig i tiden fremover, vil det bli gode muligheter for fred og legedom.

Vårt håp for 2018 er at konfliktene bilegges, og at våre venner på begge sider kan leve godt med uenighet.

Da vil hensikten med Rune Gravdals bok være oppnådd.

Powered by Cornerstone