Uttalelser/Enhver kristen journalist bedriver ikke «kristen journalistikk»

Enhver kristen journalist bedriver ikke «kristen journalistikk»

Jan-Aage Torp
27. August 2017
Enhver kristen journalist bedriver ikke «kristen journalistikk» «Det tredje bud er dette: Du må begripe din egen makt og avmakt.»

Den 11. november 2016 leste jeg med kulerunde øyne en lederartikkel av Finn Jarle Sæle i Norge Idag om media som har gått av hengslene i å angripe levende kristne, og han erklærte at han ville «sette (presten Ludvig Nessa og pastor Jan-Aage Torp) på den andre siden av kameralinsen. (…) La oss snu kanonene den andre veien i åndskampen bibeltro kristne blir utsatt for.»

I løpet av kort tid var jeg igang med et ukentlig tv-magasin, «IDAG fra hovedstaden», og vi har lyktes med sjefredaktørens visjon. Jeg har møtt presidenten, vise-presidenten og representanter på Stortinget, statsråder og samfunnsdebattanter, og vi fortsetter for fullt. Nå også med eget tv-studio 200 meter fra storting, regjering, høyesterett og universitet.
 
Men jeg har måttet gjennomtenke: Hva er «kristen journalistikk»?
 
Først konstaterer jeg at den kristne journalistikk er i bunn og grunn som den seriøse almen-journalistikk. 
 
Som ung mann jobbet jeg i Aftenposten, Familien og Korsets Seier, og redaktørene Arne-Carsten Carlsen, Kaare Lunde og Oddvar Nilsen lærte meg betydningen av de gode spørsmål, det hensynsfulle referat, og de små notiser. Så ble jeg trenet i tv-mediet av Biskop Agnellus Andrew ved National Catholic Media Centre i London. Agnellus var Pave Johannes Paul II´s media-ansvarlige, så jeg ble drillet i formidling av tro.
 
Gjennom årenes løp har jeg hatt mine favoritter. I tv-mediet elsket jeg å følge «Larry King Live» på CNN. Han behandlet sine gjester med respekt. Jeg måtte konstatere når han intervjuet så forskjellige folk som Billy Graham og Yassir Arafat: - Han respekterer dem jo begge to!
 
Jeg liker Larry King-modellen, og håper at mitt arbeid med «IDAG fra hovedstaden» reflekterer dette.
 
Motsatsen til Larry King var den berømte italienske journalisten Orianni Falacci som gjorde seg bemerket ved å fornærme og erte sine intervjuobjekter. Som hun sa en gang: «Jeg er ikke en intervjuer, jeg er en skuespillforfatter. Jeg får bare intervjuobjekter til å si hva jeg har bestemt.» Den stilen fungerte visst for Falacci, men ikke for «kristen journalistikk», og heller ikke for seriøs almen-journalistikk.
 
Nylig skrev jeg som leder av KKN en kritikk av journalist Lars Akerhaugs håndtering i Dagen av jubileumsboken til Finn Jarle Sæles 70 års-dag. Akerhaug har etterpå gjort oppmerksom på at han er blitt en kristen, og derfor bør få lov til å skrive som han gjør. 
 
Jeg har måttet spørre meg selv: Kan en kristen journalist stemple, karikere og forsøke å isolere en kristenleder i en jubileumsomtale uten å måtte gjøre opp for seg? Svaret burde være enkelt for enhver avis: Sånn gjør man ikke mot noen! 
 
Professor i medievitenskap ved Universitetet i Bergen, Dr. Martin Eide, skriver i «Ti bud for en oppegående journalistikk» (hentet fra hans bok «Hva er journalistikk»Universitetsforlaget 2011)
«Den gode journalist er minst like opptatt av samfunnsdebattens innhold som dens temperatur. For det er problematisk om journalisten nøyer seg med å fyre opp under en strid og opptre som en impresario eller seremonimester. Journalistens oppgave må være noe mer og noe annet enn å hisse duellanter til strid. Den journalistiske jobben er ikke gjort når to eller flere aktører ryker i tottene på hverandre. Det kan være en mer vesentlig journalistisk oppgave å finne ut av et saksforhold enn å se til at blodet flyter og at enhver debatt blir såkalt underholdende. 

Det tredje bud er dette: Du må begripe din egen makt og avmakt.»

 
Noe å tenke på for en journalist - kristen, ikke-kristen, eller venstreradikaler - i våre dager av fordummende formidling av «nyheter».
Powered by Cornerstone