Kristne politikere får gjennomslag i Europaparlamentet og Europarådet

Norge Idag
Trine Overå Hansen
09. Januar 2018

Dette forteller Leo van Doesburg, leder for den europeiske kristne organisajonen og partiet ECPM. Sammen med jurister, interessegrupper og politikere fra flere land i Europa arbeider han systematisk for kristne verdier og får stort gjennomslag.

Kristne politikere får gjennomslag i Europaparlamentet og EuroparådetBesøkte Oslo: Leder for ECPM, Leo van Doesburg. FOTO: Trine Overå Hansen

Leo van Doesburg er en av de fremste ideologene i den kristenkonservative politiske bevegelsen i Europa. Lørdag 6, januar var han i Oslo for å tale under Kristen Koalisjon Norges samling. Han er direktør for European Affairs for the European Christian Political Movement (ECPM), grunnlagt i 2005, som er en organisasjon som arbeider for kristen politikk i Europaparlamentet, Europarådet og Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

Fra 2010 ble også et parti som nå har 6 parlamentarikere i Europarådet. I tillegg har de 49 parlamentarikere i Europaparlamentet fra 20 europeiske land og mange venner som sympatiserer og samarbeider med dem i sak, men er medlemmer av andre partier. Tilknyttet ECPM er det også en ungdomsbevegelsen ECP Youth, som ble startet først. Den er for unge voksne fra 18-35 år. Det er også startet en tenketank som kalles «Salux» = salt og lys, som utvikler mange publikasjoner om ulike temaer. Alle disse er basert på samme visjon. Og de arbeider målrettet for å se visjonen virkeliggjort.

Den engasjerte politikeren sier de startet organisasjonen for å påvirke Europa med kristne verdier.

– De kristne partiene i Europa holder seg ikke til sine prinsipper. Vi måtte sette oss ned og begynne med å sette ord på vår visjon og prinsipper for organsisasjonen vi grunnla. Etter hver vokste vi og ble anerkjent som et politisk parti i EU-parlamentet.

Doesburg er nederlender, har bodd i Romania og snakker flytende rumensk. I Oslo talte han om emnet «Hvordan fremme kristne verdier?» Og han kom med en rekke eksempler fra hvordan de praktisk og taktisk arbeider med dette i ECPM.

Skrivefeil med humor

– Gud bruker merkverdige måter å øke innflytelsen vår på. I Romania ønsket jeg å komme i kontakt med parlamentarikerne. Jeg laget en vakker innbydelse til konferanse om «Rollen som kristne har på den politiske scene» og sendte til trykkeriet. De så en firkant som de trodde var en feil og slettet den. Jeg sendte ut invitasjonene. Etter et par dager ble jeg tilkalt og de spurte hvilken konferanse dette var for noe som de var invitert til. «Det er en konferanse om kristne verdier», svarte jeg. «Er det så merkelig?» Det viste seg at på grunn av denne firkanten som var blitt slettet og at datamaskinen ikke hadde forstått rumensk riktig, så hadde hele betydningen av invitasjonen blitt feil, ler Doesburg og fortsetter:

– Jeg hadde invitert dem til å komme og høre om «Rollen som idiotene har på den politiske scene.» Bare en bokstavv skiller ordet for kristen og ordet for idiot på rumensk. De rumenske politikerne forstod at det bare var en feil, men dette førte likevel til økt oppmerksomhet og de ble nysgjerrige på hvem jeg var. Så det var veldig mange som kom på konferansen vi arrangerte.

Politisk påvirkning

Han fremholder at innflytelse er viktigere enn makt.

– Alle som starter noe, tenker de må ha et stort politisk parti, men Jesus ønsket ikke å rive ned romerne. Han tok seg av folket og lyttet til folket. Men han fikk likevel politisk innflytelse. Sanhedrin (Eldsterådet) sa at det er bedre at en mann drepes enn at hele folket skades. I politikken ønsker vi ikke makt, men påvirkning, men har vi påvirkning, resulterer det selvsagt i makt. En god politiker må være visjonær som Moses, pragmatisk som Josef, ha samme tro som David, diplomatiske gaver som Ester, talsgaver som Mordekai og integritet som Daniel.

Lederen legger stor vekt på bønn i sitt arbeid.

– Vi må ha bønn og mobilisering. Da Nehemja så Jerusalems nedbrutte murer, startet han med bønn. Han sa: «Lytt til bønnene til dine tjenere.» Vi må be og arbeide, vi er skapt i Guds bilde. Gud gav dyrene til Adam for å se hva han kalte dem. Noen ber om retning. Noen sier at når vi får dyrene, må vi få vite av Den Hellige Ånd hva vi skal kalle dem. Men Adam fikk autoritet til å finne på navnene selv. Gud vil at vi skal være kreative, han legger muligheter rundt oss. Vi må gå for det, ikke alltid være så usikre og redde for å gjøre noe Gud ikke vil, så lenge vi holder oss til Guds ord, understreker han og legger til:

– Gud gir oss valgmuligheter. Vi er medarbeidere av Gud. Mitt favorittvers i Bibelen er Jakob 1:5-8 som sier at hvis du vil ha visdom, kan du få det, men du må tro det. Jeg har aldri blitt skuffet, jeg har alltid fått visdom når jeg har bedt om det.

5 stridshoder

Van Doesburg forteller at de har jobbet grundig med strategi og målsetning. De holder på å utarbeide et stort dokument om deres visjon for Europa, med 5 såkalte stridshoder, eller kampsaker de kjemper for:

1) Et Europa med menneskeverd.

2) Å prioritere familien og ekteskapet.

3) Beskyttelse av trosfrihet, samvittighet og ytringsfrihet.

4) Stoppe trafficking, slåss mot moderne slaveri.

5) Økonomi som virker for folk. Gode kår for familie- og små-bedrifter.

– All politikk bør dannes rundt familien. Hvis mor ønsker å være hjemme, skulle hun ikke straffes, men støttes.

Etter at de innførte likekjønnede eksteskap i Nederland, har de nå gått videre og innført flerforeldreskap. De har rådet til at alle former for foreldreskap skal godkjennes, og det kan være opp til fire i hver familie. Det er så ulike former for kjærlighet, sier de. Så hvis vi ikke støtter det, så sier de at vi diskriminerer.

Vi er ikke imot de homofile, men vi vil beskytte familien. For sunne familier betyr et sunt samfunn. Og vi må beskytte familien.

Vi skal respektere og hjelpe enslige mødre og fedre. Men vi må likevel jobbe for at familien skal være basis, sier nederlenderen som er opptatt av å styrke samvittighetsfriheten.

– Det er jordmødre og leger som mister jobben fordi de ikke vil utføre abort. I Nederland er det bare 700 homofile par i året som vies. Likevel får ikke de som har vigselsrett, lov å reservere seg mot å vie par av samme kjønn. Media kaller dem for nekterne. Kampen om språket må vi ta alvorlig.

Familien som kjernen i samfunnet

– Vi tror samfunnet ikke er bygget opp av individer, og det er heller ikke et sosialistisk og kollektivt system, men det er bygget opp av grunnsteiner som familie og menighet. Resultatet av at alt brytes ned er ensomhet, depresjon og selvmord.

Kulturrevolusjon og feminisme

Leo van Doesburg mener vi lever i en postpostkristen tid. Mens det tidligere var den liberale venstresiden som opponerte mot det kristne hegemoniet, er det i dag de kristne som må kjempe for sine rettigheter i Europa. Han drar linjene tilbake til feministbevegelsens opprinnelse for å forklare dagens situasjon.

– Hvis vi ønsker å forstå hvordan vi skal promotere politikk, må vi forstå samfunnet rundt oss og idéhistorien. Feministbevegelsen startet på 1800-tallet. Og den første menneskerettighetskonferansen, kongressen for kvinners rettigheter, ble holdt i 1848 i Seneca Falls. Kvinners rettigheter på den tiden lå nede. De hadde ikke rett til utdanning, til å stemme og så videre. Så det er godt det har blitt endret og at det fortsatt kjempes for lik lønn for likt arbeid.

Men i 1878 tok feministbevegelsen en ny retning med den andre feministkongressen i Paris. De ville nå promotere prevensjon og abort. Og det begynte å innføres begreper som «reproduktiv helse».

Han siterer den fremtredende feministen Shulamit Firestone (1945-2012) som sa: «Kvinner må ta kontrollen over reproduksjonen slik proletarietet tar kontroll over produkjsonsmidlene.»

– Målet for feministrevolusjonen er opphøret av kjønnsdelingen som sådan. Kjønn kaller de i dag for «konstruert» (konstrukt). Simone de Beauvoir (1908-1986) sa: «Man er ikke født som kvinne, men blir en kvinne». Basert på Freud og feilaktig informasjon, promoterte de seksualitet som et behov utenom ekteskapet. Mer og mer fikk den kulturelle revolusjon fotfeste i folket. Den personlige uavhengigehet ble den nye teologi og religon. Vi som kristne mener at frihet er å elske Gud og hverandere. Frihet innebærer et ansvar. De sekulære mener at frihet er frihet fra alt som kan begrense din individuelle uavhengighet, påpeker han.

– Definer innholdet i begrepene

– Etter 2. verdenskrig var menneskeverd nevnt 4-5 ganger som basis for menneskerettene. Men det har aldri vært definert som begrep. Venstresiden prøvde å kapre dette begrepet ved å si at det er retten til abort og dødshjelp og så videre. Etter at menneskerettene ble bestemt, forandrer de dermed innholdet i dem. De snakker om verdigheten til å dø. Men i utgangspunktet var menneskeretighetene der for å beskytte de svake. Menneskeverd er basis for menneskerettene - ikke motsatt, slår han fast, og sier venstresiden har vært dyktige til å fremme sin sak.

– For å nå sine mål, må de oppnå konsensus. Det gjør de ved å skape vage ord. Reproduktiv helse og rettigheter, kan bety mors omsorg osv. Men det er lett å putte abort inn i det også. Et annet ord er «kjønnsidentitet». Identitet er hvem vi er, og vi er mann eller kvinne. Hvordan kan man ha en annen identitet i tillegg? Familien eksisterer ikke lenger. Vi snakker ikke om ektefelle, men om partner. Vi snakker ikke om lykke, men om livskvalitet - farlig ord. Den nye terminologien er tåkete, mener Doesburg.

– Hva er løsningen? Bruk ordene, men definer hva de betyr for deg. Jeg tror på menneskeverd fordi vi er skapt i Guds bilde. Vi må kapre tilbake ordene. Vi må gjøre folk oppmerksomme på hva som ligger bak, og vi må være bevisste på hvordan vi kommunisererer med våre motstandere. Tre argumenter er nok. Folk husker ikke hva du sa, men hva du fikk dem til å føle. Det er lett å vinne diskusjonen, men å tape muligheten til å kommunisere.

Powered by Cornerstone