Intervju i desember 1997 i Korsets Seier - Kari-Hilde Hodne French om eutanasi: - TEGN PÅ ET SAMFUNN SOM HAR SPILT FALLITT

Jan-Aage Torp
24. November 2017
Intervju i desember 1997 i Korsets Seier - Kari-Hilde Hodne French om eutanasi:  - TEGN PÅ ET SAMFUNN SOM HAR SPILT FALLITTBakgrunn

- Bodil Bjerkmanns død ved hjelp av eutanasi er et tegn på et samfunn som har spilt fallitt midt i en tid da vi har det bedre materielt enn noen gang. Har vi mot til å si at vi kollektivt har sviktet, og kan hver av oss også bekjenne et ”mea culpa” (min skyld)?

Det er Kari Hilde Hodne French som stiller disse ransakende spørsmålene etter en epokegjørende rettssak om eutanasi. Som eneste kristne leder satt generalsekretæren i bevegelsen For Livsrett og Menneskeverd (FLM) ringside under hele rettssaken. Og det er tydelig at hun selv er blitt rystet av det hun har vært vitne til.

Intervju i desember 1997 i Korsets Seier - Kari-Hilde Hodne French om eutanasi:  - TEGN PÅ ET SAMFUNN SOM HAR SPILT FALLITTKari-Hilde i 2017 - 20 år etter dette intervjuet

- HVORDAN OPPLEVDE DU RETTSSAKEN, KARI HILDE HODNE FRENCH?

- Det var ikke en god uke på tilhørerbenken i sal 127 på Oslo Tinghus, understreker hun. –Helsevesenets hjelpeløshet kom så altfor godt til syne. Politikernes prioriteringer har i stor grad sviktet personer som Bodil Bjerkmann. To ganger søkte hun om en personlig assitent. Begge ganger fikk hun avslag. Siste gang rett før hun møtte dr. Sandsdalen.

- Det gir jo liten status å jobbe blant døende, fortsetter Kari Hilde. –Utbygging av hospice/smertelindrende avdelinger har hatt liten prioritet i vårt land.

- SÅ DU MENER AT TILHENGERNE AV EUTANASI HAR UTNYTTET SANDSDALEN-SAKEN?

-Det er ingen tvil om at denne rettssaken har vært et middel til å få eutanasidebatten opp på en rettsnivå. Dr. Sandsdalen har tidligere uttrykt dette.

- PLASSERER DU SKYLD HOS POLITIKERNE ELLER HELSEVESENET?

- Som samfunn har vi kollektivt sviktet Bjerkmann og mange med henne fordi vi ikke har gitt døden dens naturlige plass i livet. Som samfunn har vi ikke forvaltet døden, som utgjør en av de viktigste hendelser i livet, på rett måte, sier Kari Hilde ettertenksomt. –Mennesket i sin dødsfase og dødsprosess er ikke velkomment. Bjerkmanns død ved hjelp av eutanasi er et tegn på et samfunn som har spilt fallitt midt i en tid da vi har det bedre metarielt enn noen gang. Jeg tror vi må stille oss spørsmålet: Har vi mot til å si at vi kollektivt har sviktet, og kan hver av oss også bekjenne et ”mea culpa” (min skyld)?

Intervju i desember 1997 i Korsets Seier - Kari-Hilde Hodne French om eutanasi:  - TEGN PÅ ET SAMFUNN SOM HAR SPILT FALLITT

- HAR SAMFUNNET NOK KUNNSKAP OM EUTANASI?

- Før jeg gikk inn i rettssalen den første dagen sa en ung jente som sto nærmest meg: ”Jeg er for aktiv dødshjelp”. Da den tiltalte dr. Sandsdalen sto i vitneboksen sa han: ”Aktiv og passiv dødshjelp er det samme etisk sett. Hensikten i begge tilfeller er at pasienten skal dø”. Han henviste også til tre ledd i den hippokratiske lege-ed, som sier at en leges oppgave er å lege, lindre og trøste. Han la til at Hippokrates glemte et fjerde ledd, nemlig at leger også skal vise barmhjertighet.

- En ting er at en ung jente ikke har så mye kunnskap om eutanasi. Men av en lege bør det kunne forventes at han vet forskjellen mellom passiv og aktiv dødshjelp. Han bør også ha lest sin hippokratiske ed. De berømte ordene ”lege, lindre og trøste” står nemlig ikke i den hippokratiske lege-ed, men i Hippokrates´aforismer. Derimot står det i lege-eden: ”Jeg vil verken gi et dødbringende middel til noen hvis jeg blir bedt om det, heller ikke vil jeg selv komme med forslag om det”.

- MEN HVA ER DEFINISJONEN PÅ AKTIV OG PASSIV DØDSHJELP?

- Aktiv dødshjelp er en aktiv handling som utføres ved hjelp av en annen person med den følge at personen dør og med den hensikt å ta liv. Dødsårsaken er en annen enn personens lidelse/sykdom.

- Passiv dødshjelp har med behandlingsunnlatelse å gjøre. To former kan nevnes: Å holde tilbake eller stoppe unødvendig livsforlengende behandling når alt håp er ute, eller dødsprosessen allerede er i gang, eller å gi smertestillende behandling i den hensikt å lindre smerte, men der en utilsiktet virkning kan føre til forkortelse av pasientens liv. Fellesnevneren for passiv dødshjelp er at det er sykdommen/lidelsen som er dødsårsak. Motivet er at pasienten skal dø så skånsomt og naturlig som mulig.

- HVILKET INNTRYKK FIKK DU AV BODIL BJERKMANNS LIVSSITUASJON?

- Gjennom et video-opptak redegjorde Bjerkmann for sin sykdom og forteller hvor forferdelig hun hadde det. Slikt gjør inntrykk. Det er ikke vanskelig å føle en dyp empati med henne. Rettelig ble hun beskrevet som lidende, ”blek” og med ”matte øyne”. Samtidig er det grunn til å spørre om hun virkelig var så syk.

- Det var noe jeg savnet i journalistenes beskrivelser. Nemlig det blaff av liv i øynene og smilet i ansiktet når hun snakket om sine venner og sitt tidligere arbeidssted og kollegaer. Denne ”hilsenen” er det viktig å få formidlet til de personene Bjerkmann satte pris på.

- På slutten av videoen formidlet Bodil Bjerkmann en hilsen til. Hun uttrykker et håp om at hennes eksempel blir tatt til følge, slik at andre i samme situasjon kan slippe å lide. -Bjerkmann selv er blitt beskrevet som en sterk og bevisst kvinne. Hun ville dø, og hun ville ha hjelp til det. Det fikk hun gjennom dr. Sandsdalen. Kanskje hun ikke forsto hvilken etisk farlig dør hun har åpnet med disse ordene. I Nederland der aktiv dødshjelp praktiseres, er det ikke lenger bare de sterke og bevisste pasienter som får aktiv dødshjelp når de ber om det. Der er det rundt 1000 mennesker hvert år som blir eutanasert uten å ha bedt om det. Og i England er det nylig kommet et forslag fra en arbeidskomite i ”The International Forum for Transplant Ethics” som foreslår at pasienter som gjerne beskrives som ”vegeterende individer” skal kunne eutanaseres slik at organene, før de ødelegges, kan komme til nytte for mennesker som trenger organ-transplantasjon.

- Eksemplene fra Nederland og England viser at det går en vei fra frivillig til ufrivillig eutanasi. Det kan jo hende at både du og jeg, hvis vi skulle komme i en lignende situasjon som Bodil Bjerkmann, ikke ønsker å få hjelp til å dø. Vi reagerer alle forskjellig på livskriser og smerter. Vår siste hilsen blir muligens en helt annen enn Bjerkmanns. Men i motsetning til Bjerkmanns siste ord som blir vist på video og får stor mediaomtale og dermed stor påvirkningskraft, kan det hende at din og min siste hilsen aldri blir hørt, sier Kari Hilde Hodne French ettertenksomt.

Intervju i desember 1997 i Korsets Seier - Kari-Hilde Hodne French om eutanasi:  - TEGN PÅ ET SAMFUNN SOM HAR SPILT FALLITTDefinisjon av eutanasi
Powered by Cornerstone