Toppseminar på Stortinget om: «Reformasjon og folkestyre»

Norge Idag
Jan-Aage Torp
28. November 2017

LUTHER-JUBILEET: - Reformasjonen og haugianismen fikk følger for demokratiseringen av Norge, fastslo historieprofessor Nils Ivar Agøy i seminaret om reformasjonens samfunnsmessige konsekvenser på Stortinget i forrige uke.

Toppseminar på Stortinget om:  «Reformasjon og folkestyre»TALTE: Nils Ivar Agøy sa at «Hauge brakte med seg troen på selvtenkning, også når tenkningen gikk på tvers av autoriteter. Haugianerne formidlet troen på at verden skal forvaltes, ikke unngås, og dette var sammenvevd med Luthers syn på arbeid».

Hvilken betydning har reformasjonen hatt for utviklingen av det moderne folkestyret? var spørsmålet som ble stilt på Stortinget den 23. november i anledning 500-årsjubileet for reformasjonen. Stortingets presidentskap, ved stortingspresident Olemic Thommessen, arrangerte et seminar for å

Toppseminar på Stortinget om:  «Reformasjon og folkestyre»VELKOMMEN: Stortingets president Olemic Thommessen og Den norske Kirkes preses, Helga Haugland Byfuglien, ønsket velkommen til seminaret.

belyse de ulike religiøse, politiske, sosiale og kulturelle endringene som fulgte med reformasjonen og hvilken betydning disse fikk for utviklingen av det moderne folkestyret. Ulike innledere diskuterte med cirka 50 deltagere hva som er den samfunnsmessige betydningen av arven fra Luther og reformasjonen.

Toppseminar på Stortinget om:  «Reformasjon og folkestyre»PROFESSOR I OFFENTLIG RETT Vibeke Blaker Strand hadde forhåpninger om at man ville kunne bruke støtteordningene til kjønnskvotering.

Stortingets president Olemic Thommessen fortalte i vinter Norge IDAG i TV-magasinet «IDAG fra hovedstaden» at han hadde tatt initiativet til dette seminatet.

I Lagtingssalen i forrige uke ønsket han høytidelig velkommen sammen med Den norske Kirkes preses, biskop Helga Haugland Byfuglien.

Innlederne var historieprofessor Nils Ivar Agøy om «Den lutherske reformasjonen og demokratiseringen av Norge», dekan ved Det Teologiske Fakultet Aud V. Tønnessen om «Reformasjonens sosiale følger. Om teologi, tiggere og hjemstavn», statsviter Andreas H. Hvidsten om «Den skjulte arven. Luther og det moderne mennesket», og jusprofessor Vibeke Blaker Strand om «Likebehandlingsprinsippets betydning for offentlig finansiering av tros- og livssynssamfunn».

Lutherske hovedpunkter

Professor Agøy tok for seg de lutherske hovedpunkter om det allmenne prestedømmet, synet på arbeid og toregimentslæren. Han påviste hvordan reformasjonsarven for Danmark-Norge blant annet var den sterke alfabetiseringen, som kunne lese og skrive. Nesten hele folket allerede innen slutten av 1700-tallet.

- Dette hadde en myndiggjørende effekt på befolkningen, sa Agøy.

Han dro linjen til Hans Nielsen Hauge og haugianismen i tiden rundt 1814.

- Hauge brakte med seg troen på selvtenkning, også når tenkningen gikk på tvers av autoriteter. Haugianerne formidlet troen på at verden skal forvaltes, ikke unngås, og dette var sammenvevd med Luthers syn på arbeid.

Skolering i demokrati

- Fra 1830-tallet kom haugianismens positive forhold til organisasjons-samfunnet der foreninger ble dannet for mange formål. De overlegent fleste foreninger var kristelige, og de var demokratiske, fortalte professor Agøy.

- Denne foreningskulturen virket skolerende, og fremmet likhet og pragmatisme.

- Legmannsbevegelsen fra 1800-tallet ble en arena for autoritetskritikk og en sekulær og demokratisk statsforståelse, sa Agøy, som oppsummerte slik:

- Norsk politisk kultur ble til utfra en holdning av pragmatisme og søken etter konsensus, og med overveiende tillit til det offentliges rolle i samfunnslivet.

- Vi utviklet idealer om likhet og «folkelighet», og dette hadde tydelige linjer til Luthers lære om det allmenne prestedømmet og kallsetikken.

Fattigdom og liberalisme

TF-professor, Aud V. Tønnessen, presenterte forskning om hvordan reformasjonens sosiale tenkning bidro til å gi verdighet til tiggere og fattige, og ikke minst også knyttet folket til sine hjemsteder, såkalt «hjemstavn».

Statsviter og filosof, Andreas H. Hvidsten, var ikke udelt sikker på at Luthers tenkning hadde bidratt til det liberale samfunn, i betydning av et samfunn der alle fritt kan tenke og velge selv.

Justisdepartementet

Professor i offentlig rett, Vibeke Blaker Strand, innledet i seminaret om «Likebehandlingsprinsippets betydning for offentlig finansiering av tros- og livssynssamfunn». Hun stilte spørsmålet om i hvilken grad menneskerettighetene og grunnloven krever likebehandling, og konstaterte at det nå finnes rause støtteordninger der det stilles få krav til trossamfunnene.

Blaker Strand hadde forhåpninger om at man ville kunne bruke støtteordningene til å avskaffe diskriminering av kvinner.

Men det vakte interesse at hun konstaterte at lovavdelingen i Justisdepartementet ikke vil godta en lov som pålegger trossamfunn å akseptere sekulærhumanistiske ordninger, f.eks. i forhold til kjønnskvotering.

 

Powered by Cornerstone