Familievernprisen fra Kristen Koalisjon Norge til Bodnariufamilien: – Deres kamp har gitt store ringvirkninger

Norge Idag - 16. juni 2017
Trine Overå Hansen
15. Juni 2017

Familievernprisen går til Ruth og Marius Bodnariu og deres barn fordi de har gitt et viktig bidrag til Norge, Europa og verden.

Familievernprisen fra Kristen Koalisjon Norge til Bodnariufamilien: – Deres kamp har gitt store ringvirkningerPÅ TV VISJON NORGE: Fra venstre Ben-Oni Ardelean, Jan-Aage Torp, Jan Hanvold, Geir Apold, Inger Elisabeth Baunedal med sine tre barn Christian, Victoria og Lisa, Maren Kristine Håland, Magny og Audun Håland og Titus Corlatean. FOTO: Norge IDAGFamilievernprisen fra Kristen Koalisjon Norge til Bodnariufamilien: – Deres kamp har gitt store ringvirkningerBODNARIU-FAMILIEN: Marius og Ruth Johanne Bodnariu og barna: Juditte Eliana, Naomi Daniella, Matei Daniel, John Samuel, Levi Ezekiel og Rebecca Emanu- ela er tildelt Kristen Koalisjon Norges Familievernpris 2017.Det sier leder av Kristen Koalisjon Norge, Jan-Aage Torp, som stod for utdeling av prisen under Visjon Norges Studio Direkte, torsdag 8. juni.

Den etter hvert ganske så berømte familien Bodnariu, som var bosatt på familiegården i Naustdal, opplevde marerittet i 2015, da to av jentene deres ikke kom hjem fra skolen.

Uten forvarsel hadde Barnevernet hentet jentene på skolen, og like etter dro de hjem til familien og tok med seg to gutter. Babyen deres ble tatt i Barnevernets varetekt neste dag. Etter hele åtte måneder med rettslige prosesser, oppmerksomhet fra internasjonale medier som BBC, og store demonstrasjoner over hele verden, trakk Barnevernet saken og de fikk barna tilbake. Men det var ikke slutt med det.

De ble nemlig klaget inn for retten for «oppdragervold», noe som medførte at foreldrene valgte å flytte til Romania. Der bor de nå og fikk barn nummer seks for en måned siden. Ruth Johanne og Marius Bodnariu hadde derfor ikke anledning til å ta imot prisen personlig, men Ruths foreldre og to av hennes søstre, den ene med tre barn, var til stede.

Torp mener Bodnariufamiliens kamp har hatt store ringvirkninger over hele verden:

– Vi gir dem denne prisen fordi de som familie kjempet, holdt sammen og kom seg gjennom dette, selv om de måtte flytte. Den kampen de har gått gjennom, viser at Gud virker i dag. Vi gjør det fordi det de har opplevd er en forfølgelse, som også har skjerpet dem i troen, og har skjerpet den kristne menighet i Romania, i Europa og over hele verden. Som et resultat av dette har det blant annet blitt startet en underskriftskampanje i Romania som har samlet 3.000.000 underskrifter for å vedta et tillegg til Grunnlovens § 48 om at familien skal være basert på ekteskapet mellom én mann og én kvinne. Dette vil antakelig munne ut i en folkeavstemning i oktober, sa Torp og fortsetter:

– I den amerikanske kongressen er det også et stort engasjement for kampen for familien Bodnariu.

Mer enn 100.000 mennesker marsjerte i 60 nasjoner. Det er viktig. Det har åpnet døren for manges kamp. Og disse spørsmålene er satt på dagsordenen i Norge. Til og med politikerne snakker om Barnevernet nå, og de forstår at det er utfordringer.

– Det er et stigma som er påført Marius og Ruth Bodnariu og deres familie. Vi vil med dette bryte stigmaet. Vi vil si at dette er en flott familie. Til og med psykologer står frem og forteller det. Og de er verd å feires og støttes og motta våre forbønner på alle måter, proklamerte Torp og overrakte et maleri av den lidende Kristus som er laget av den kjente kunstneren Reidar Kolbrek.

Vern av familien er til barnas beste

Ruth Johanne og Marius kom med en takkehilsen som ble fremført av lillesøster til Ruth Johanne, Maren Håland:

«Det er en glede og ære for oss å motta prisen. Det er høyst overraskende og uventet. Vi setter stor pris på at dere setter fokus på familien sin verdi og vern av familie, det som er til barnas beste. Vi vil i ydmykhet takke og ære Gud for denne prisen. Han fortjener all pris og ære. Vi vil også takke alle dem som har vært med i kampen for å forsvare familien. Alt fra nær familie, venner, kjente til de tusener over hele verden som stilte opp uten å kjenne oss.

Vi vil takke mamma og pappa, Inger Elisabeth og Maren Kristine som tar imot prisen. Og spesielt en stor takk til senatorane Titus Corlatean og Ben-Oni Ardelean, som har kjempet, og fortsetter å kjempe, for familie og barn og deres fremtid. Takk til Einar Salvesen. Må Gud velsigne han. Og en stor takk til Jan-Aage Torp som har oppmuntret oss i den tunge tiden. Vår optimisme og håp øker med dette arrangementet som viser at det fortsatt er gudfryktige mennesker som stiller seg frem i Norge.

Vi vil fortsette å be for familiene som går gjennom det samme marerittet som oss. Vi takker Gud for dem som er stemmene til de stemmeløse i Norge. De er brakt til taushet på grunn av smerten i sine egne tragedier, men også fordi det er en reell trussel i systemet om at de aldri vil bli gjenforent med sine kjære. Vi takker dem som oppfyller Jesu bud, som kalte oss til å elske og ha medfølelse for folk i lidelse og nød, for de forlatte og de som er urettferdig behandlet. Vi takker dem som forsvarer de foreldreløse og enker, og barn adskilt fra sine foreldre, og foreldre adskilt fra sine barn. Vi ber alle som har dette på hjertet om å be og støtte dem som fortsatt går igjennnom lignende tragedier som vi gjorde i Norge.

Vi er i kontakt med stadig flere familier i Norge som blir offer for Barnevernet. Det bringer oss smerte og sorg, men også avsky og sinne. Det er vårt håp at systemet i Norge skal endres og at det som skjer med familier i dag, vil stoppe og aldri skje igjen. Istedet for at familier blir lyttet til og støttet, blir de dessverre ydmyket, holdt nede, tråkket på, i et forsøk på å ta all selvtillit og menneskeverd bort fra dem. Vi husker altfor godt følelsen av å være umenneskelig behandlet av norske myndigheter. Men vi ble løftet og oppmuntret av Gud gjennom de tusener som støttet oss.»

Som en ulykke

Familien til Ruth forteller om en dramatisk og vanskelig tid de åtte månedene det pågikk.

– Det føltes rett ut som om det hadde skjedd en ulykke, sier far Audun Håland.

– Jeg var ikke hjemme de to dagene barna ble hentet. Vi bodde i samme tun, og det var fælt å ikke få se barna lenger. De to eldste jentene gikk jo på skolen, men nå begynte skolebussen bare å passere huset, for jentene var der ikke lenger. Det var en veldig spesiell situasjon, og det gjorde voldsomt inntrykk på oss.

Lillesøster Inger Elisabeth Baunedal, som etter hvert havnet i Debatten på NRK i anledning saken, var hjemme hos søsteren da Barnevernet kom.

– Vi har aldri opplevd noe lignende før. Det var veldig surrealistisk og vi har fremdeles problemer med å forstå alt som har skjedd. Det var trist, vi var lei oss og frustrerte. Og underveis, mens det stod på, tenkte vi på situasjonen og familien hele tiden. Jeg var til stede da Barnevernet kom, for jeg bor i nærheten sammen med familien min.

– Barna mine lekte med Bodnariu-barna da det plutselig dukket opp en mørk bil som skulle hente de to guttene. Det var veldig traumatisk, sier Inger Baunedal.

Maren Håland, som også er lillesøster til Ruth, forteller at familien har det bra i Romania:

– Vi har inntrykk av at de har det godt nå, og de har blitt veldig godt mottatt i Romania. Folk har ønsket dem velkommen med åpne armer. Plutselig har det kommet folk på døren med mat, penger, klær og ting de trenger. Folk har bare lyst å velsigne dem. Noen har også gitt anonymt.

– Var det ikke meningen at de skulle bli i Naustdal og overta familiegården?

– Jo, de hadde jo bodd der i noen år, og drev og restaurerte huset, og de skulle overta bruket når ikke vi ville drive lenger, svarer Magny Håland, mor til Ruth. Når Norge IDAG spør om de hadde tro på å vinne frem i saken, siterer hun en folkekjær salme:

– Vi tok en dag av gangen, «Blott en dag et øyeblikk om gangen».

– Hva har troen betydd i denne situasjonen?

– Vi har vært helt overgitt til Herren. Det er det vi må være. Jesus sier i Det nye testamentet at de som vil følge etter ham kan ikke vente å bli bedre behandlet enn det Han ble. De som vil følge etter Herren, må derfor regne med litt av hvert. Men vi setter vår lit til Herren og ønsker at alle skal få oppleve utfrielse og få leve sammen som familie. Og kanskje dette kan hjelpe andre i lignende situasjoner, tror Magny.

Og far Audun legger til at omsorgen de har fått fra hele verden har betydd mye.

– Foreldrene har fått stor styrke av all forbønn og omtanke de har fått hele veien, fra inn- og utland.

Relaterte dokumenter
Powered by Cornerstone