Aktivisme/Europa, EU & EØS/1814 skal fortsatt leve!

1814 skal fortsatt leve!

Fra boken "Skjebnevalg - Norge og EU" (1994)
Jan-Aage Torp
25. August 1994

Eidsvolds-mennene i 1814 forfattet en grunnlov som fremdeles har en enestående plass blant nasjonenes konstitusjoner, skriver Jan-Aage Torp i boken som er utgitt av Rex Forlag med Torp og Finn Jarle Sæle som redaktører.1814 skal fortsatt leve!  Eidsvollsbygningen1814 skal fortsatt leve!  Jan-Aage Torp i lanseringsintervju i Dagbladet i 1994 av boken "Skjebnevalg - Norge og EU".

Selvstendighet

Vår grunnlov er for det første en selvstendighetserklæring. Det heter i paragraf 1: "Kongeriket Norge er et fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig rike." Vurdert opp mot andre nasjoners grunnlover er dette bemerkelsesverdig. De 112 folkets representanter på Eidsvold var klarsynte nok under de turbulente forholdene i 1814 til å innbefatte erklæringen om selvstendighet i selve grunnloven. Her skulle kongene av så vel Danmark som Sverige forstå at nordmennene ville være selvstendig, uansett om vi av storpolitiske årsaker skulle måtte inngå i en alianse med nabostatene for en tid. 

Dernest er vår grunnlov en forfatningslov. Eidsvold-møtet våren 1814 og Christiania-møtet høsten 1814 fastslo fundamentale prinsipper: det innskrenkede og arvelige monarki; maktfordelingen mellom den utøvende og den lovgivende makt; utvidelse av stemmeretten; den almene verneplikt; samt slutten på adelstandens titler og særrettigheter. 

Prinsippet om folkestyre er også etter hvert blitt klart fastslått i vår grunnlov. Paragraf 49 lovfester folkestyret - det er folket selv som er den egentlige lovgiver. Stortinget handler bare som folkets representanter. 

Professor Knut Mykland ved Universitet i Bergen har påvist det enestående ved 1814-grunnlovens selvstendighetserklæring. Det ligger altså i selve definisjonen av Kongeriket Norge at vi er selvstendige og ikke kan oppgi vår selvråderett til en annen makt, bortsett fra at Stortinget kan i henhold til grunnlovens paragraf  93 avgi suverenitet til "internasjonal sammenslutning som Norge er tilsluttet, eller slutter seg til, på et saklig begrenset område". 

Lovendringer

Hvordan kan da dette harmonere med den realitet at, dersom Norge blir medlem av EU, får vi tredd nedover hodet tusenvis av ny forordninger og lover. Det blir anslått av omlag 1400 nye lover med ca. 14.000 sider lovtekst vil øyeblikkelig begynne å gjelde i Norge. Ettersom EU-lovene har gyldighet foran norske lover, endog overordnet grunnloven, betyr dette at et hundretalls norske lover må forandres. Det betyr norgeshistoriens største lovendring i ett jafs. Uten at folkets utvalgte på Løvebakken har noen mulighet til engang å øve påvirkning.

Maastricht-traktaten, som Norge ikke har uttalt noen reservasjoner overfor i våre medlemsskapsvilkår, åpner endog for at Norge i framtiden ikke vil kunne føre verken vår egen utenriks- eller forsvarspolitikk, og heller ikke styre vår egen økonomiske politikk. Hvordan harmonerer dette med 1814-grunnlovens klart uttalte prinsipper om norsk selvstendighet og Stortingets autoritet? 

Norges verdigrunnlag

Vern om grunnloven er viktigere enn noensinne for et folk som tror på dens prinsipper. Og avgi permanent suverenitet til en union som umyndiggjør vår nasjon og praktisk talt tilintetgjør Norges verdigrunnlag, er nasjonalt selvmord. Mer enn noensinne må "norske mann i hus og hytter" takke vår store Gud for hva han har gitt oss å forvalte: å begynne en årvåken kamp for å bevare og styrke grunnlovens prinsipper i folkets bevisthet og overfor andre stater. 

Den haugianske bondehøvding og stortingsrepresentant Ole-Gabriel Ueland sa midt på 1800-tallet at Bibelen og grunnloven er det norske folks to øyenstener. Denne bevisstheten trenger på nytt å komme inn i kristenfolket spesielt, og hele det norske folk generelt. 

Fedrelandskjærlighet er ikke sjåvinistisk ekstremisme, men det beste bolverk mot de nye fascitiske anti-semittiske strømninger som reiser sitt hode i Europe igjen, og som søker den sterke fører.

Arne Garborg sa under unionsdebatten ved begynnelsen av dette århundre, at bare ved å holde fast på det nasjonale, kan man bli en sann verdensborger. Om vi i dag holder fast på prinsippene fra 1814, vil Norge kunne fortsette og øke sitt positive bidrag til Europa og verdenssamfunnet.

(Toppfoto er av Eidsvollsbygningen, Wikipedia Commons)

Powered by Cornerstone